Fra en til to..

Det er nå under 2 måneder til flyet går retning Australia. Team Australia har forresten doblet seg! Jeg har fått med en sykkelkompis på Australia-eventyret mitt.

Første helgen i august var jeg på “treningsleir”. En årlig tur med sykkelkompiser fra “Team B.O.B” hvor vi sykler fra Horten (og omegn) til Gaustadblikk. Ên vei er det ca 170 km.

DET er langt det, men sammenlignet med de vi heier frem blir det som en søndagstur å regne. Vi ser nemlig på Norsemann Extreme Triatlon (http://nxtri.com/), og det er tøffe typer (og damer)! De svømmer vel 3,5 km, sykler (solo) fra Eidsfjord til Austbygdi (ca 18 mil) og så løper de pinadø en maraton med målgang på Gaustadtoppen! Puh, sliten bare av å heie på de!

Gjengen samlet før atletene kommer!
Flagg, trommer og kubjeller, vi ble både sett og hørt ?

Turen til Gaustadblikk gikk på landeveissykkel, med følgebil, og jeg satt godt bak i feltet (var knapt nok i føringen i det hele tatt). Jeg skal ikke gjennomføre noe ekstremgreier, men det er nå et godt stykke da.

Omgitt av så mye spreke folk begynte jeg å tenke; “hvordan skal det gå med meg, alene på sykkelsetet dag inn og dag ut i over to måneder?”

Men så kom redningen: sykkelkompis Erik Børresen fra Åsgårdstrand hadde lest om mine planer. Han syntes dette kunne være en god måte å feire inngangen til 60-årene, og lurte på om jeg ville ha selskap. Det takket jeg selvsagt ja til, og vi er nå altså to. Begge har bestilt flybilletter, Departure Oslo – Arrival Cairns!

 

Why Australia?

Why Australia?

Why not?

Tidsrommet hvor jeg kunne reise bort for en lengre periode var relativt satt. Jeg liker å hjelpe til på familiegården, så jeg ville vente til skuronna var ferdig. Skuronn er rett og slett perioden på høsten hvor kornet skal høstes/treskes (litt basic landbruksinfo der, altså :-).

Avreise tidlig i oktober var dermed plan A.

Så fortalte min søster at mine to nydelige – og relativt nyfødte – nieser skal ha navnefest/seremoni 15. oktober. Den vil jeg jo ha med meg, så da ble avreisen forskjøvet med ca. 2 uker.

(merk: dette er ikke mine nieser, it’s for illustration purposes only – to like jenter der altså 🙂 )

 

 

 

Jeg er relativt makelig anlagt, så vær/klima spilte en viktig rolle i valg av sted.

Kombinasjonen av klima, språk (jeg føler jeg til en viss grad behersker engelsk) og en subjektiv vurdering av sikkerhet gjorde at valget enkelt falt på Australia. Dessuten innbiller jeg meg at Australia er digg, med masse trivelige folk. Og, ikke minst – håper jeg på å få friska opp dykkesertifikatet jeg tok på Filippinene for 3 år siden, og teste ut Great Barrier Reef 🙂

Australia it is! 

Ruta er – grovt sett – slik: Cairnes – Townswille – Brisbane – Sydney.

Jeg kom over en fantastisk blogg om et par norske karer som også har vært på sykkeltur i Austalia. Sjekk gjerne ut deres erfaringer og opplevelser. De har også gitt gode råd og tips til min planlegging, jeg kommer til å spørre de om ennå mer før avreise.

http://www.awesomestralia.com/