Dag 21 – Mt Larcom – blindvei, okse og campingvogn

Rockhampton til Mt Larcom 84 km.

Hvor fort kan en okse løpe?? Det spørsmålet stilte vi oss idag, etter en litt kinkig, men etterhvert morsom situasjon.

Greia er at vi forsøker å finne avstikkere til motorveien, og var veldig fornøyde i morges, vi kunne sykle langs GAMLE Bruce Highway et stykke, før vi etterhvert kom ut på motorveien. Alene på veien, side om side, vinden i ryggen koste vi oss, før vi møtte en okse som gikk løs, la oss kalle han Ferdinand. Vi sakket ned farten, Jan tok et godt grep rundt mora-kniven, før vi sakte rullet mot Ferdinand. Ferdinand tok et skritt ut i veien, men gjorde ikke noe typiske tegn til angrep, så vi trillet fornøyd forbi og pustet lettet ut. Ca 1 km lengre frem møtte vi “stengt vei-skilt”. Det er nok ikke tilfelle tenkte Erik,  åpnet en port i inngjerdingen, og rekognosere bortover graset. Etter en stund (ca en røykepause-lengde) kom han ristende på hodet; det er både piggtråd og en liten dam forran der, så vi må snu.

Der, Ferdinand (600kg), tuslende mot oss, lett henslengende midt i veien, men tydeligvis fornøyd over å ha presset oss opp i et hjørne. Han hverken sparket i grusen eller pustet aggressivt i nesa, men du vet,. Ferdinand er en luring, så vi var jækla usikre på hva vi skulle gjøre. Vi kunne ikke bli bak sperringen til Ferdinand skulle slaktes heller, til det virket han litt for ung og sprek.

Så nok en gang, etter å ha diskutert hvor fort Ferdinand kunne løpe (vi ble enige om at han kunne løpe ganske fort), trillet vi på ny mot tøffen. Jan hadde i tillegg et par småsteiner i hånda, sånn for sikkerhets skyld. Nok en gang passerte vi Ferdinand i rolig tempo, mens han kikket interessert på oss, men uten å gjøre noe utslag. Vi hadde brysket oss litt opp, og så nok litt fryktinngytende ut der vi kom syklende i våre orange kondomdresser.

Vi fikk aldri noe svar på hvor fort en okse kan løpe – idag – men fikk bekreftet at dersom australske veimyndigheter sier at “road is closed” så er den sannsynligvis det!

Med småsteiner i en hånd og mora-kniven i den andre, ble det dessverre lite med bildebevis her altså, men dere kan nok såvidt skimte han på ett av bildene under.

 

 

What else today? Tja, lunch etter ca 50 km, det vi spiste var annonsert som vårruller, men vi var begge usikre på om det stemte helt. Skylt ned med en sjokolademelk, så gikk det bra.

Det går mye godstog forbi oss, begge veier. Lange som fy, og vi koser oss like mye hver gang vi får konduktøren til å tute i hornet. Vi hadde også lengre perioder med veiarbeid og lysregulering. Egentlig var det deilig for oss, vi fikk lange perioder uten en eneste bil bak (men til gjengjeld selvsagt også perioder hvor det var biler konstant).

Vi kom vel frem til campingen ca 13. Det er meldt fare for regn i natt, store mengder, og det har vært uvær lengre sør flere dager. Vi var derfor raske til å takke ja til å leie en campingvogn istedenfor teltene våre ikveld – la oss håpe det regner som pokker, og at den investeringen var klok!

Campingplassen er forøvrig til salgs. Har du 770 australske laken kan du bli eier av en koselig caravan Park – inn the middle of nowere.

Videre ikveld blir det middag på den lokale pubben, før vi nok kryper tidlig til sengs!

Et lite tilbakeblikk fra igår kveld; middag på hotellet, og siden vi skal på en 5- dagers økt igjen er det viktig å fylle energilagrene. vaniljeis, krem, sjokoladesaus og litt annet småtteri! Akkurat hva vi trengte!

 

Plan A for imorgen: ca 80 km til Bushchooks Travellers Village. Det er begrenset med overnattingssteder nå før Hervey Bay. Det er mulig dette er en freecamp uten tilgang på mat og drikke, så vi må sikre mat- og drikkelagrene våre på veien.