Month: November 2017

Noosa Heads til Caloundra: 75 km.

Vi hadde gledet oss til en tur sørover langs Sunshine Coast idag. En rute som stort sett fulgte kysten sydover. Sunshine my ass!!

Dagen startet bra, morgenbad rett fra campen. Kaffe og grøt, rett og slett en kick-start! Begynte å “rive camp”, og så at gråværet kom sigende.

Vi ble akkurat ferdig før det vi trodde var en liten skur startet! Vi ventet i kjøkkenet, over en time, men fant etterhvert ut at dette ikke kommer til å gi seg.

PS; har du skranten blære bør du ikke drikke 4 kopper kaffe for du skal sykle, det går dårlig!

Vi trillet ut av byen, og etter ca 164 meter kjente Erik at dette blir for kaldt, vi trenger realt regntøy, og gjerne noe ull. En omvei innom kjøpesenter, vi fant regntøy, men ull – eller generelt tøy som rekker lenger enn knær/albuer – er ikke å oppdrive, det et jo sommer her…

Etter et par mil i pissregn kom vi over et gedigent arrangement. TV-sendt konkurranse i roing, svømming og surfing. Kult å se, og ville vært alle tiders i godvær. Vi tuslet litt rundt (få bilder fordi vi var gjennomvåte allerede), og så tilbake på syklene.

Mulig vi har nevnt det tidligere, men det pissregnet altså i hele dag, temp var ca 17. Det gjorde at telefonen stort sett var nedpakket, og dermed var faren for feilnavigering stor.

.. og det skjedde! Ca 2 mil igjen, og vi rota rundt i/rundt en by i minst en time, fikk litt hjelp fra ei hyggelig dame (og fikk tatt et regn-bilde), ble forvirret av motor-vei/sykkelforbud, litt høy temp etter litt frem og tilbake, men plutselig fant vi veien ut (eller faktisk under motorveien), og var tilbake på vei 6.

Jans bremser tok etterhvert helga, og ble svakere og svakere, på slutten av dagens etappe måtte den ene foten tas i bruk for å bremse ned. Erik må fikse dette imorgen!

Igår endte vi opp med å bestille rom for dagen, fordi alle campingplasser i området var opptatt. Hell i uhell, med dette været ville vi ikke campet uansett. Vi har fått “mini-suiten” på et lite motell. Mini i den forstand at sengen et 120 cm, og rommet et ca 240*240 – og for tiden fullt med fuktig tøy og utstyr.

Klærne et vasket og tørket, vi har spist en god middag på thai restaurant, og er tilbake på motellet. Vi er lovet frokost imorgen (fri frokost hver søndag), vi får se. 0800 imorgen.

Plan A for ikveld; finne ut hvor vi skal sykle – og sove – imorgen.

Plan A for imorgen: sykle dit vi planlegger ikveld.

Straks Brisbane, og hviledager og familiebesøk!

Gympie til Noosa Heads; 55 km

Tillegg for ikke-målt småsykling: 11 km.

 

I natt var det rekord-kaldt. Begge frøys som bare pokker. Vi har jo ikke ikke soveposer, kun syltynne silkelaken, og de varmer ikke! Sykkelbuksa måtte på, Erik kjørte shorts på utsiden, Jan forsøkte å dekke seg til med håndkle. Når vi sto opp var det 13 (pluss), det har nok vært kaldere på det værste.

Neida, det er ikke synd på oss sammenlignet med dere i Norge, men ut fra vår oppakning var det altså grisekaldt!

 

Kald og blid😊

Dagens etappe var jo kort, og vi var heldige med trafikk og asfalt.

Dagens andre rekord er forresten forsering av turens  lengste sammenhengende motbakke, den var ca 2014 meter lang.

Siden dagens etappe var så kort måtte vi spise tidlig, og etter drøyt 35 km kom vi over et bakeri. Jan digger bakerier, og det ble en litt usunn lunch (hvis man kan kalle mat kl 9 for lunch). Topp servering og ekstra is for begge.

Noosa Heads er, slik vi har klart å oppfatte det, helt fantastisk! Vi camper ved en elv, som renner ut i Stillehavet kun et par km øst for oss. I tillegg er det små innsjøer og kanaler overalt, så det er sjøutsikt omtrent uansett hvor du snur deg.

Til middag disket Erik opp med marinert kylling med stekte grønnsaker til. Dessuten hadde han funnet et par øl som smakte godt til middagen.

Plan A for imorgen er å cruise ca 50 km nedover Sunshine Coast. Vi håper det lar seg gjøre å følge kysten store deler av dagen, så det blir kanskje noen lange pauser underveis 🙂

Spent på om vi får plass på campingplass da, vi kom hit ca 11, og fikk siste plassen…

 

Tin Can Bay – Gympie: 65 km.

En dag med minst 2 rekorder. Mer om det senere.

Idag tidlig skulle vi se på delfin-mating i Tin Can Bay, vi er jo på ferie tross alt 🙂

Vi droppet frokost (hadde ikke melk, og vet at med vann blir grøten tam, og med juice blir den jævlig..), men vi kokte oss kaffevann selvsagt!

 

Vi syklet langs promenaden ved vannet, til “matestedet”, dette er en blanding av “charity og business”. Det kostet 5 AUD for å se, og ytterligere 5 for å mate. Vi nøyde oss med å se – og takk og pris for det.

Flotte delfiner selvsagt, og de kunne fortelle at de (voksne) veier ca 150-160 kg, en av de var 26 år gammel, de andre hadde en annen alder. De spiser ca 15 kg mat om dagen. Det var 5 av de, og de var i familie alle sammen. Vi oppfattet slektskapet slik at det KAN være noe innavl her.

Om opplegget kan vi si at de har drevet med dette (altså mating) siden 1956. (tror vi), og jobben har gått i arv i generasjoner. Det er straks på tide for neste generasjon å ta over.. De fulgte australske lover og regler for denslags, uten at vi fikk helt grepet på disse reglene. Vi spiste nemlig egg og bacon samtidig 🙂

Koselig var det, og vi var tilbake på setet ca halv 9.

 

Det var varmt og kupert idag, så den korte etappen på 60 km ble tøffere enn beregnet.

Rekordene idag er hhv:

* KUN 65 km på en dag, tror det er turens korteste

* 365 høydemeter fra start til mål, det er garantert rekord. Det høres kanskje ikke mye ut, men det var zoombi-hill-takter over flere av bakkene, og tempoet var tidvis sykt lavt!

Vi hadde blinket oss ut den campen i Gympie som hadde svømmebasseng, ca 4 km på utsiden av byen. Tror du de hadde svømmebasseng?? Not any more, men de hadde hatt for 4-5 år siden.. 🙁

DET var nedtur, vi hadde gledet oss til en dukkert etter en tung og varm dag, men så ble det altså ikke.

Isteden ble det nuddel-middag, spritet opp med en kjøttbit. Det smakte nydelig! Serr!

Vi har fått vasket tøy (pokkers autokorrektur, den foreslo “vi har vasket ROY, og det har vi ikke gjort).

 

Jan har planer om å stusse skjegget ikveld, det ser relativt subbete ut. Når nesehår og bart fletter seg sammen er det på tide å ta grep! Usikker på hvordan det går med kun neglsaks, men han skal forsøke..

Plan A for imorgen: Fortsette til Noosa Heads. Det er en ny etappe på drøyt 60 km, og fortsatt godt kupert, men noe mindre enn idag.

Noosa er slik vi har forstått litt “high-end” og kanskje snobbete. Vi har blinket oss ut en camp (med basseng), så får vi se hvorvidt det er tilfelle – og om det i så fall er fylt med vann.

Hervey Bay – Tin Can Bay: 119 km.

Tror det eller ei, men det var deilig å komme tilbake på sykkelsetet. Etter 3 (delvis aktive) hviledager var det på tide å gjøre det vi har kommet hit for å gjøre!

Tidlig opp, og standard frokost. Igår kveld møtte vi en hyggelig kar fra Kina, Ming. Han var også tidlig oppe idag, for sin kopp varmt vann. Vi snakket litt om planene for idag, og han lovte å vinke til oss på veien, han skulle også til Maryborough, men med bil.

Vel fremme i Maryborough hadde Ming allerede stoppet underveis med en flaske vann til oss hver, og tror du ikke han fant oss på turistinformasjonen også, med mer vann til oss. En fantastisk kar, Takk, Ming.

Maryborough har – ifølge egen turistinformasjon – relativt lite å by på, utover gamle bygninger.

Det har dog en statue av Mary Poppins, fordi forfatteren visstnok var fra byen.

Veien videre etter Maryborough var litt usikker, vi måtte ta noen veivalg, og ønsket hjelp. Turistinformasjonen hjalp litt, men anbefalte at vi dro innom sykkelsjappa i byen.

Også der var de hjelpsomme som bare pokker, men kunne lite om veiene til Noosa Heads MEN, de kjente noen som kunne disse, og som hadde syklet flere langturer nedover østkysten. 5 minutter etterpå kom Andrew syklende, og gav oss gode tips og råd! Tusen takk!

Det ble en lang dag, både i tid og km. Vi ble anbefalt Tin Can Bay av Andrew, og det var ca 70 km på toppen av de drøyt 40 vi hadde til Maryborough. Jan var skeptisk, Erik positiv, og la seg i front i rulla, og der lå han alene i ca 60 km!!!! Jan derimot tok fullt ansvar for sekken 🙂

Restaurantvalget ikveld var enkelt. Kinarestauranten hadde pickup service, så vi ringte de 🙂

God mat, duck til Freberg og Mixed plate til Børresen.

 

Plan A for imorgen, fortsette vår ferd mot Brisbane, og mellommål Noosa Heads (trolig 2 dager dit), så sannsynlig mål er Gympie pluss litt kanskje.

De har delfin-mating i havna her ca halv 8, så vi drar for å se det før vi sykler videre.

Frasier Island – sand – sand og sand!

Vi er tilbake på fastlandet, og med relativt fullastede batterier, etter to dager på Frasier Island.

Vi kjøpte en “2-days tour”, med buss og overnatting – og måltider. Enkelt, og trolig veldig klokt. Vurderte leiebil og telting, men det utgikk.

Vi var også heldige med rommet; bestilt 4-manns rom (eneste som var ledig), og så var det kun oss to der! Fast madrass var også litt stas å kjenne igjen!

Vi hadde såkalt “sjøgløtt” fra verandaen (hvis vi sto på tærne), men bare det å ha egen veranda er mer enn vi er vant med fra campinglivet.

Frasier Island er en dritkul øy, bestående av sand og sand – og kul vegetasjon.

Etter ankomst på øya ble vi geleidet inn i vår buss, og dro avgårde. Vi tenkte vårt; her går det jo ann å sykle, men de tankene forsvant etter noen få hundre meter, det var rett og slett umulig forhold for alt uten 4WD, dype sand spor, tidvis løs sand og smale veier.

Det var kult å følge med på veien, kikke på vegetasjonen og rett og slett være på et helt annerledes sted enn vi er vant til.

 

For å summere kort opp, og la bildene under tale for seg selv, vi har:

* besøkt og badet i 2 innsjøer (bade i havet er uaktuelt pga haier)

* sett på et gammelt skipsvrak langs kysten

* kjørt masse buss lang stranden på østkysten

* dyppet oss i “the Champagne pool”

* besøkt Indian Head

* vasset i Eli Creek

* gått en rundtur i regnskogen

* Spist som om det var vårt siste måltid på alle buffet’ene vi hadde inkludert.

* spilt monopol med 2 sveitsiske unge damer, Erik var suveren!

Vi har hatt en særs kunnskapsrik guide, som har pratet mer eller mindre sammenhengende i 2 dager. Det er ikke lett å følge med på alt, men vi er nå hakket mer opplyste enn vi var to dager siden.

Noen høydepunkter:

* Det er ca 200 dingoer på øya (vi så ingen)

* Det er en fin mix av turisme og bevaring av øya, med ca 50 “park Rangers” utfører tilsyn og vedlikehold.

* Øya ble brukt som treningsbase under 2. verdenskrig

* Det var tidligere en togbane på øya

* En imponerende regnskog,  og myndighetene har aktivt drevet planting av nye trær, og importert forskjellige arter.

* 3 av verdens topp 10 giftigste slanger har tilholdssted på øya (vi så ingen)

Det blir litt slik Øystein Sunde synger om; har du tryna i en snøfonn har du tryna i de alle” For oss var det spennende å kjøre på tvers av øya (krabbe innover i Max 30 km/t i 5 min, mens turen vel var ca 1 time. Det samme med 75 mile Beach, det er kult å kjøre buss langs stranden en stund, men har du kjørt en 15-20 km så har du lissom gjort det!

Ikke misforstå, vi har kost oss, og severdighetene ligger jo langt fra hverandre, men det ble litt mye buss asså!

 

 

Plan på mellomlang sikt (ca 1 uke): Sykle til Brisbane, og besøke Hedda og Andreas noen dager. Det er i underkant av 400 km, litt avhengig av ruta.

Plan A på kort sikt: Maryborough og litt forbi, avhengig av hvilken rute vi velger videre mot Noosa Heads, ca 40-50 km. En myk og god start håper vi.

PS; Jan har rota med telefon, og har pt ikke kontroll på ca 1400 bilder 🙁 Jobber med saken, tror mesteparten er back’et opp ett eller annet sted :-/

Harvey Bay – hviledag – skyjumping og nye venner!

I morges kl 0800 fikk vi resepsjonen på campingen til å sjekke om det var mulig å få til et fallskjermhopp idag! Det var det, vi ble hentet kl 10. Frem til det gikk vi rundt med skjelvende ben, fikk vasket syklene litt, og snakket med et hyggelig campingpar som skulle på 13 måneders rundreise, med 4 barn! Kult. De hadde en gedigen vogn, og en  liten lastebil som trekkvogn og lager. De var på “treningsleir” i helgen, drar på sitt eventyr først 10 desember. Vi ble forresten invitert til å overnatte hos de på veien nedover, vi får se om det passer inn.

Kl 10 ble vi hentet på campingen, det var kun Erik og Jan som skulle hoppe idag!

Vel fremme på flyplassen signerte vi alt vi kom over, og kom oss i sælene. Etter en kort instruksjon (3 minutter) var vi klare – Jan måtte bare tisse litt først..

Skyer og vind gjorde att vi utsatte avreisen med 20 minutter. vente vente vente.

Så, endelig, 2+2 + pilot takset over rullebanen, fortsatt med sidedøra åpen.

Blodpumpa banka godt, vi kikket oss rundt, så etter svakheter og uregelmessigheter, men alt så bra ut. Som en kompis sa; de vil gjerne hjem til middag de også!

På vei opp til 12000 fot fikk vi etterhvert en fantastisk utsikt mot Frasier Island, og fastlandet og strendene utenfor Hervey Bay. En flott opplevelse, som gjorde att vi glemte litt at vi snart skal kaste oss ut fra et fly i fart!

Fullt fokus på “arbeidsoppgavene” gjorde att vi ikke rakk å få den store skjelven egentlig.  Bena ut av fly, armer i kryss, hodet bakover og BOOM, der fløy vi! 5 sekunder sendere, et klapp på skulderen, og vi kunne innta flytestilling!

Vi har begrenset med bilder, men har tatt de under fra en video vi kjøpte oss. Ikke topp kvalitet, men håper dere kan se hvor adrenalin-fylte og lykkelige vi var!

 

Vel nede ble vi kjørt rett på restaurant, hvor vi kom i prat med et superhyggelig par. (unfortunately we have forgotten their names. Pls give us a comment)

Vel, disse hadde sett en skokk med kenguruer tidligere på dagen, og ville gjerne vise oss. Men, de måtte hjem å bytte til større bil, så 20 min senere ble vi hentet, og guidet langs Hervey Bays Esplanade, og videre i utkanten av et boligstøk. Der sto det 3 flokker med dyr, kikket bort på oss, og gresset videre. Herlig!

 

Plan A for imorgen: fortsette hviledagene, ennå roligere enn idag; vi skal til Fraser Island, blir hentet imorgen tidlig, og returnert i overimorgen kveld! 🙂

Iron Ridge Park – Hervey Bay – 83 km

En dag for rekorder; mer om det senere!

Vi våknet til vekkerklokka 0500, den pokkers motvinden gjør at vi vil tidlig opp, og komme avgårde før vinden blir for sterk.

Uten gass og campkjøkken blir det en annerledes frokost. Den gode havregrøten som Jan har lært å sette pris på er erstattet med KALD havregryn og melk. Vi har egentlig ikke kaffe, men DET går ikke ann, så varmt vann fra springen blir blandet i en pose pulver! Yammi!

Etter noen få km ble vi geleidet inn en mindre vei, koselig tenkte vi – helt historieløse om hva som har skjedd de siste dagene så har skjedd.

Etter noen minutter er det slutt på asfalten, og grusen overtar. Jaja, vi er såpass langt at vi ikke gidder å snu, dessuten er det ikke langt – sier Google.

Det var langt gjennom skogen, men for en spennende tur! Aller først så vi flere kenguruer (levende!!), hoppende like forran syklene, den nærmeste var kanskje 20 meter forran oss. Vi rakk selvsagt ikke få opp kameraene. Men Erik filmet alt med Gopro kamera som er festet til hjelmen.

Ikke lenge etterpå møtte vi vårt første vannhinder. Tøffere (eller dummere) enn første dag, vadet vi over – barbent.

Vi fortsatte å følge frk Google, hun har ikke fått med seg at vi har relativt tynne dekk, og helst holder oss på asfalt.  Vi kom til skiltene under, og følte oss litt stuck! Vi ringte nummerere, fikk ikke svar, og forserte verdens største ku-rist.

Heldigvis kom eieren i møtende bil, smilte når vi sa vi skulle til Sydney, og lurte på om GPS’n hadde ført oss hit. Ja visst pokker! Han kunne en snarvei, se veikvaliteten på bildet under!

På denne snarveien møtte nok et vannhinder! Det forserte vi også “enkelt”, sykkelen trillende i vannet, mens vi stavret langs kanten!

Puh, etter ca 2 timer kom vi tilbake til hovedveien, og hadde syklet 12 km!

Ved Haward var det tid for mat, forsinket frokost. Etter en god pizza og rosinbolle hørte vi “hello Darling”. Jan var sikker på at det var Erik som ble tiltalt, men det var Jan – som sto nærmest. Ei hyggelig dame som trillet rundt på en omplassert hund, hun (altså hunden) hadde blitt misshandlet tidligere, og var litt redd og ynkelig. Jan og dyret kom godt overens, og vi småpratet litt og tok farvell. Etter 1 min kom damen tilbake og lurte på om Jan kunne være barnepike mens hun var hos bakeren. Selvsagt, det kan jeg vel! Belønningen? En stor krembolle, på størrelse med en baguette, til både meg og kameraten min 🙂

 

 

Vinden var ekkel med oss idag, og det var to slitne karer som kom frem til Hervey Bay.  Vi har tunet litt på planen, blir en hviledag her imorgen, altså før vi besøker Frasier Island

 

Dagens rekord? Forsering av TO stry (eller oversvømte veier)!

Plan A for imorgen: Sjekke om det er mulig med skydiving 🙂

Hvis ikke blir det sykkeltur til sentrum, kikke langs stranda, spise og kose oss! Massasje kanskje?

 

Yandaran via Bundaberg til Iron Ridge Park: 84 km.

Ny rekord, mer om det senere!

Vi starter med et par bilder fra “hotellet” vi sov ved i natt. Det var altså lurvete som bare det, men hyggelige folk overalt!

Vi gikk tom for både havregryn og gass. Vi hadde gass til en kopp kaffe, og fikk varmet havregrøten. Kopp nr 2 med kaffe fikk vi dermed ikke 🙁

 

Vi er fortsatt utenfor Bruce Highway, på både godt og vondt! Veiskulderene er da smalere, men det er mindre lastebiler. De få som kommer derimot har helt forskjellig strategi, noen bremser litt ned (når vi har møtende trafikk), noen gjør det ikke!.

Vi har kommet til nytt landbruksstrøk. Fortsatt er det sukkerroer (som trolig går til romproduksjon i Bundaberg), men det er mer frukt og bær i området.

 

Ca halvveis kom vi til Bundaberg. Frokost nr 2, før vi bestemte oss for å se litt av byen. Vi valgte flymuseum, lite men koselig! Erik kom inn på honnørbillett 😊

 

Vi har også bunkret på super’n, havregryn, honning, ny hodelykt, tunabokser, energi-barer,-pulver og litt frukt. Gass har vi dessverre ikke fått tak i. Første pause etter Bundaberg var mangopause, neste pause tok vi knekken på Ananasen.

Vi har syklet i sterk mot- og sidevind i hele dag, og Jan mistet flagget sitt igjen!!! Han snudde, og denne gangen var han heldig, fant det igjen i grøfteklanten ca en km bakover.

Rekorden idag var at vi rullet inn på campingen først kl 17! Normalt har vi vært fremme rundt ett, men på grunn av Bundaberg-besøk og sterk motvind var vi altså ikke fremme før  kl 5

Kveldens camp-vertskap må være de triveligste vi har møtt så langt. Det serveres ikke mat her, og vi hadde ikke planlagt noe middag, så vi tok en tuna til kvelds, rundt bålet.

Det står grilltønner på alle plassene, trillebårer til låns for å hente ved i skauen, gratis vaskepulver på vaskeriet, og ikke minst, vi fikk kjøpt 4 øl fra deres private kjøleskap.

 

Plan A for imorgen: Hervey Bay, ca 80 km.

Dette er utgangspunktet for Frasier Island. Der blir det noen fridager – både fra sykkelen og fra bloggingen 🙂

Bororen til Yandaran – 103 km

En dag med flere rekorder, og nordavind fra alle kanter, hovedsakelig MOT den veien vi syklet!

Kaldt i natt. Begge frøs. Det er første natt hvor det skjer. Vi dro avgårde i regn/vindjakker, drøyt kl 6. Etappen idag var ikke spesielt lang, men det var meldt mye vind, så vi ville komme litt avgårde før vinden tok seg opp – for den kom rett imot!

 

Morgentoalettet er viktig, og tannpuss er kun en liten del av dette ritualet. Vi er begge “brettere”,  dvs at 3 lag brettes likt før det da brukes til det det skal. Vi har ingenting å utsette på toalettpapir kvaliteten her, det er stort sett mykt 2-lags papir. Men når luftfuktigheten er høy, og/eller kanskje toalettet er i samme rom som dusjene blir papiret fuktig og “bæreevnen” noe svekket sammenlignet med normalt. Det er da en hårfin balanse mellom forsiktig men tilstrekkelig trykk og plutselig  gjennomslag. Dette har vi nå lært oss 🙂

 

 

Idag har vi i stor grad holdt oss utenfor motorveien. Vi har brukt mye tid på en vei hvor de trolig har konkurranse i mest originale postkasse. Se et utvalg av kandidatene under:

 

Vel fremme ved Rosedale hotell brøytet vi oss veg forbi alle øltørste lokale helter, og spurte om vi kunne få campe der. Ja visst kunne vi det, men stedet var Out of Power! Det, kombinert med at stedet ikke var spesielt trivelig gjorde at vi valgte å fortsette drøyt 2 mil ekstra. Vi er kommet til Yandaran, et like lite sted (om ikke mindre), men vi har fått campe gratis ved “hotellet” mot at vi spiser middag der ikveld.

 

Rekordene? Ny toppfart målt, 52,6 km. Neppe smart, men ganske morsomt! Ny bunnfart også idag, Jan var nede i aller laveste krabbegir, og logget 5,1, hårfint over styrefart, i en helvetes motbakke, over 9%.

 

Plan A for imorgen: en rolig dag (dessverre med motvind), via Bundaberg, til Iron Ridge Park, ca 70 km.

Mt Larcom til Bororen (Bushchook travellers village) 81 km.

Middagen i går kveld var på den lokale pub’en. Den var brun, og det var et interessant knippe med gjester der! Det var ingen dagligvare i nærheten, så det var det eneste alternativet for å få seg noe mat faktisk.

Natta BLE våt, så det var et klokt valg å leie campingvogn, den var gammel og slitt, men deilig med tett tak over hodet, strøm og AC.

 

Vi hadde første pause ved Calliope, og et historisk senter der. Vi var ikke inne, men det virket ikke veldig forskjellig fra enkelte av gårdene vi har passert faktisk. Artig gammel togvogn der da..

 

Fra Calliope foreslo Google på ny en avstikker fra hovedveien, igjen på “old Bruce Highway”. Vi forsøkte den selvsagt, og ble på ny møtt med “road closed”. Litt reacearch i forkant (vaktmesteren på historisk senter) gjorde at vi passerte, og denne gangen med hell. Vi fikk noen km på en koselig småvei.

 

idag møtte vi vår første “kollega” på turen. En kar fra Brisbane som hadde 3 uker fri. Han skulle til Early Beach. Vi utvekslet erfaringer, skrøt av våre prestasjoner, og vice versa.

 

På vår planlagte lunch-pause var vi så heldige at de solgte kaffe og smultringer. Det ble en deilig forrett OG dessert til tunfiskboksen vår!

 

Vi har dessverre sett lite med “australske” dyr, derfor så mye bilder av mer hverdagslige dyr, her representert ved en høne (og maur).

Litt lastebil statistikk:

For å få milene til å gå, på en ellers tung dag i motvind, motbakker og dårlig asfalt, ble vi enige om å telle lastebiler, Jan hadde snutebiler, mens Erik hadde flat-frontede biler. Erik kom godt ut, og ledet en periode 8-2, før snutebilene kom for fullt. Jan vant forste runde klart 20-14. Andre runde – snutebilene vant igjen, 10-2 (kanskje 3, Erik mistet litt interessen etterhvert).

Vel fremme på dagens camp; ingen i resepsjonen, så vi tar oss til rette; dusjer, slår på TV’n, sprer utstyret vårt over hele bordet, og sitter og nyter egg, bønner og bacon, når verten kommer. Han er vennligheten selv, og ønsker oss hjertelig velkommen. Dette stedet digger vi, Stort velutstyrt kjøkken (mest interessant for Erik), sofa (!) og gratis frokost (eller frokost inkludert ihvertfall). 10 AUD hver, blant de billigste stedene vi har bodd.

 

Tusenvis (😏) av våre lesere har lurt på hva det gamle landbruksredskapet var.

Vi har nesten glemt det selv, men damen på campingen sa altså at det var en over 100 år gammel peanøtt-høstemaskin. De dyrker vist peanøtter sydøst i queensland, og de hadde bare kjøpt denne på auksjon.

Etterå ha diskutert med landbrukskunnskyndige venner hjemme er vi kommet til at det er en peanøtt-rensemaskin, altså for å fjerne belgen fra resten av planten. Peanøtten dyrkes som mange vet, i jorden. Ingen av de hundrevis (?!?) av forslagene vi fikk inn var korrekt, så vi beholder premien selv (en pose peanøtter)

Neste nøtt er noe vi (kanskje mest Jan) grubler på, og som vi ikke vet svaret på: “hvor lenge varer natt-testen” i Mesternes Mester? Noen som vet??

Kjør debatt!

Kjapp helsestatus:

Erik er pigg som en gyngehest! Han ligger mer i front enn Jan (men med den digre overkroppen til Jan så dytter vi nok omtrent like mye kubikk luft 😏)

Jan kjenner litt til kneet som murret før Rocky, men det går OK i sakte tempo.

Plan A for imorgen: Rosedale hotell (og camping), distanse ca 75 km.