Month: November 2017

Rockhampton til Mt Larcom 84 km.

Hvor fort kan en okse løpe?? Det spørsmålet stilte vi oss idag, etter en litt kinkig, men etterhvert morsom situasjon.

Greia er at vi forsøker å finne avstikkere til motorveien, og var veldig fornøyde i morges, vi kunne sykle langs GAMLE Bruce Highway et stykke, før vi etterhvert kom ut på motorveien. Alene på veien, side om side, vinden i ryggen koste vi oss, før vi møtte en okse som gikk løs, la oss kalle han Ferdinand. Vi sakket ned farten, Jan tok et godt grep rundt mora-kniven, før vi sakte rullet mot Ferdinand. Ferdinand tok et skritt ut i veien, men gjorde ikke noe typiske tegn til angrep, så vi trillet fornøyd forbi og pustet lettet ut. Ca 1 km lengre frem møtte vi “stengt vei-skilt”. Det er nok ikke tilfelle tenkte Erik,  åpnet en port i inngjerdingen, og rekognosere bortover graset. Etter en stund (ca en røykepause-lengde) kom han ristende på hodet; det er både piggtråd og en liten dam forran der, så vi må snu.

Der, Ferdinand (600kg), tuslende mot oss, lett henslengende midt i veien, men tydeligvis fornøyd over å ha presset oss opp i et hjørne. Han hverken sparket i grusen eller pustet aggressivt i nesa, men du vet,. Ferdinand er en luring, så vi var jækla usikre på hva vi skulle gjøre. Vi kunne ikke bli bak sperringen til Ferdinand skulle slaktes heller, til det virket han litt for ung og sprek.

Så nok en gang, etter å ha diskutert hvor fort Ferdinand kunne løpe (vi ble enige om at han kunne løpe ganske fort), trillet vi på ny mot tøffen. Jan hadde i tillegg et par småsteiner i hånda, sånn for sikkerhets skyld. Nok en gang passerte vi Ferdinand i rolig tempo, mens han kikket interessert på oss, men uten å gjøre noe utslag. Vi hadde brysket oss litt opp, og så nok litt fryktinngytende ut der vi kom syklende i våre orange kondomdresser.

Vi fikk aldri noe svar på hvor fort en okse kan løpe – idag – men fikk bekreftet at dersom australske veimyndigheter sier at “road is closed” så er den sannsynligvis det!

Med småsteiner i en hånd og mora-kniven i den andre, ble det dessverre lite med bildebevis her altså, men dere kan nok såvidt skimte han på ett av bildene under.

 

 

What else today? Tja, lunch etter ca 50 km, det vi spiste var annonsert som vårruller, men vi var begge usikre på om det stemte helt. Skylt ned med en sjokolademelk, så gikk det bra.

Det går mye godstog forbi oss, begge veier. Lange som fy, og vi koser oss like mye hver gang vi får konduktøren til å tute i hornet. Vi hadde også lengre perioder med veiarbeid og lysregulering. Egentlig var det deilig for oss, vi fikk lange perioder uten en eneste bil bak (men til gjengjeld selvsagt også perioder hvor det var biler konstant).

Vi kom vel frem til campingen ca 13. Det er meldt fare for regn i natt, store mengder, og det har vært uvær lengre sør flere dager. Vi var derfor raske til å takke ja til å leie en campingvogn istedenfor teltene våre ikveld – la oss håpe det regner som pokker, og at den investeringen var klok!

Campingplassen er forøvrig til salgs. Har du 770 australske laken kan du bli eier av en koselig caravan Park – inn the middle of nowere.

Videre ikveld blir det middag på den lokale pubben, før vi nok kryper tidlig til sengs!

Et lite tilbakeblikk fra igår kveld; middag på hotellet, og siden vi skal på en 5- dagers økt igjen er det viktig å fylle energilagrene. vaniljeis, krem, sjokoladesaus og litt annet småtteri! Akkurat hva vi trengte!

 

Plan A for imorgen: ca 80 km til Bushchooks Travellers Village. Det er begrenset med overnattingssteder nå før Hervey Bay. Det er mulig dette er en freecamp uten tilgang på mat og drikke, så vi må sikre mat- og drikkelagrene våre på veien.

Et gjennomsnitt på 75 km/dag, 5 dager i uken vil bringe oss til Sydney innen 15. desember. Vi ligger godt an til det nå, og har opparbeidet oss en buffer eller to som vil kunne komme godt med underveis. Feilnavigering/dårlig vær/helse/sykler, noe uforutsett vil trolig skje på en så lang ferd!

Vi må kunne si at våre første 3 uker har gått på skinner! Vi har rundet 1100 km! Tenk på det. 1100 km, av to karer som ikke var spreke nok til å sykle Vestfold Rundt med Team B.O.B i år.

Vi har etterhvert fått våre dagligdagse rutiner og arbeidsdeling, både før daglig avreise, mens vi sykler og på ettermiddagen/kvelden.

Topp 3 så langt:

Erik:

* Møte Hedda og Andreas igjen i Cairns, første møte på nesten ett år.

* Cruise rundt Withsunday Islands, med besøk på Withheaven Beach.

* Dagens kjøretur (på gæærn side av veien), inkludert et koselig besøk i Yeppoon på vår fridag.

Jan:

* Cruise rundt Withsunday Islands, med besøk påWithheaven Beach.

* Følelsen av lykke over å faktisk realisere denne relativt syke ideen.

* Positive tililbakemeldinger på bloggingen gjør det vært å bruke såpass med tid som vi gjør, og ikke minst daglig (eller nattlig) support fra Bjørn som søker opp alle detaljer for oss om dagens rute og vær og vind!

Bunn 3 så langt:

Erik:

* EN bilist som helst ville presse oss av veien, han hadde klar sikt, ingen i møte, men valgte alikevel å sneie oss, og tute som en tosk!

* Dagens “tequila sunrise” i havnen i Yeppoon, det var blasse saker.

* Havregrøt lagt på tropisk juice! Det smakte helt forjæ…, og kun store mengder med banan og sirup gjorde den frokosten levelig.

Jan:

* EN bilist som helst ville presse oss av veien, han hadde klar sikt, ingen i møte, men valgte alikevel å sneie oss, og tute som en tosk!

* Maur og innsekter. Vi er nok mindre plaget enn fryktet, men det at det ikke går an å sette seg på en plen uten å måtte børste maur av sko, bein, armer er irriterende.

* Dykket ved Great Barrierer Reef. Syklonen som herjet for noen måneder siden hadde tatt livet av mesteparten av det som var å se på det vi dykket. Skuffelsen går like mye på dykkeselskapet, som kunne valgt en annen spot for oss, vi fant jo bedre snorklemuligheter ikke langt unna.

————————

Dagene i Rocky har vært av det super-rolige slaget.

Lørdag (da vi kom) spiste vi nydelig lunch, pakket litt ut, slappet av. Når vi på kvelden skulle ut å spise fikk vi høre at det var PINK tribune konsert i byen, og vurderte å dra på den. Men, trøtte og slitne droppet vi fort de planene. Vi fikk med oss deler av voerspielet til naborommet.

Søndag gjorde vi så godt som overhodet ingenting! Vasket tøy (til og med sengetøyet vi bruker i teltet), spiste lunch på samme stedet (nydelig mat der), og planla de neste 5 dagene på vei til Frasier Island.

Mandag leide vi bil, kjørte på gæærne side av veien (Erik tok morraskiftet, Jan kjørte hjem)

Vi besøkte noen flotte grotter som vi hadde syklet forbi; Capricorn Caves, et mekka for flaggermus. En bra omvisning!

Deretter dro vi til  Yeppoon, en koselig havnelandsby som er utgangspunkt for de som skal til Keppel Island. Vi koste oss med lunch, og sløvet på stranda før vi kjørte og tok en titt på havna og tok en drink (diet-coke to the driver)

Plan A fremover:

Mellomlang sikt (1 uke); komme til Hervey Bay, og videre til hviledager på Frasier Island, innen en uke.

På kort sikt (1 dag), vi skal til en caravanpark ca 80 km unna, tilbake til telt og havregryn til frokost 🙂

Marlborough – Rockhampton – 105 km.

Dagen startet rekord-tidlig! Vi kjente på varmen i går, og ville komme ennå lengre før varmen “tok oss”, så klokka sto på 0400. Frokost i et av de minst imponerende camp-kjøkkenene vi har besøkt, men Erik fikk smelt sammen grøten vår, omgitt av vaskemaskiner og tørketromler.

Vi var effektive idag, og kom oss avgårde 0530.

 

Dagen startet bare helt fantastisk, soloppgang (men litt kjølig, faktisk såpass at Jan fikk brukt supertrøya han har drasset på i snart 3 uker), og lite vind! Ser på bildene under, og tenk hvor flott vi hadde det på morrakvisten!

Asfalt-kvaliteten er ikke spesielt imponerende, men ved å ligge i bilsporet går det OK. Da er det deilig med lite trafikk, og laange strekninger som gjør jobben for bak-mannen lettere (han som må snu seg og se etter biler).

Det er slutt på sukkerplantasjeene, nå er det digre beitemarker som gjelder.  høydepuntene Ila dagen er når vi får de beitende kuene til å løpe sammen med oss et stykke (før de må gi tapt for jernmennene fra det kalde nord!)

 

Det var mer kupert terreng idag, spesielt når vi nærmet oss Rocky (Rockhampton). Siste 30 km var det krevende og varmt, mer biler (dermed mer fartstid på dårlig veiskulder), men vissheten om hotellrom og hviledager gjorde det relativt greit å fortsette.

Stor takk til Pokerkaget til Jan, som sponser store deler av dette oppholdet!

(som du vel har lest; de sponset en natt på oss, men det var et rom booket i Virginia/USA, så vi gjorde litt endringer på bookingen der..)

Jan har fått dobbeltsengen, Erik i singel, ca 30 cm unna. Syklene er inne varmen (eller faktisk inne i AC-område rett ved sengene våre), badet er strøkent, og vi har frokost inkludert 🙂 Det blir havregryn-fri imorgen!

I ettermiddag har Erik sjekket golf-mulighetene, Jan har tatt massasje, og vi har kjøpt en vinflaske på BVS (de selger kun alkohol på dedikerte butikker).

Nå skal vi ut å spise middag, og se om vi finner Pink-look-alike-konsert. Ryktes å være kveldens happening her i Rocky!

Plan A for imorgen? Ikke stort, slappe av, kanskje golfe, kanskje mer massasje, kanskje besøke en zoo. Vi skal ta det heelt piano!

 

Clariview – Marlborough – 105 km!

Nok en lang dag på sykkelsetet er over! Som Bjørn minner oss på støtt: “dere trenger en pause nå, dere kjører dere for hardt” Han har kanskje rett – nå er det EN lang dag igjen så skal vi ha tre netter (2 fulle hviledager) i Rockhampton, og legge litt planer for ukene fremover.

En flott morgen idag, vi så den såvidt før vi var på setet kl 0600! (det er rekord :-))

Vi er i et område hvor vannet (det som er i kranene) ikke er drikkbart. På denne campingen samlet de regnvann, og derfra fikk vi fylle flasker og camel-back.

 

Det var et nydelig vær å sykle i på morgenen. Delvis overskyet, deilig temperatur og lite trafikk. Vi holdt farten rolig (eller Jan holdt igjen Erik), og var heldig med vinden, ift meldingene.

Vi hadde med 3 liter ekstra vann idag, da det var varslet få steder vi kunne fylle opp. Jan tok de fra starten av. Etter første motbakke forslo Erik at han skulle ta de. Jans mangel på klatregener viste seg tydelig allerede her.

Ca 40 km, en velfortjent rast, med tuna og knekkebrød.

Dette var dagen for de laaaange strekkene, tidvis kjedelig, høydepunktene underveis var når Erik fikk med lokket med seg en flokk kuer i fullt firsprang sammen med oss en stund.

Før 14 klokket vi inn på campingen, og bestemte oss tidlig for at idag blir det kjøpemiddag. Vi sløva’n ved bassenget,vasket tøy (igjen), dusjer, blogget – og koste oss med en seig t-bone-steik.

Et spørsmål til våre landbrukskunnskyndige venner: Hva er dette?? Den står på campingen her.

Plan A for imorgen er Rockhampton, ca 106 km herfra! Vi så nettopp på værmeldingen, og det blir varmt imorgen også, og få (ingen) vannhull på veien). Så, vi må i seng (teltet), klokka er 1930..

Vi krysser fingrene for en problemfri og trygg tur til Rockhampton, så er det hviledager 🙂

Sarina – Clairview: 94 km!

Vi sov som steiner, og vekkerklokka ringte 0440. Vi bruker godt med tid på morgenen, vi kom oss ikke avgårde før ca halv 7.

Campen var av det flotte slaget, og de hadde fylt opp med eksotiske dyr rundt omkring.

 

Sukker-rør-innhøstingen er i full gang! På bildet under tror vi fabrikken er i full gang, og vi møter/blir forbikjørt av lastebil på lastebil med fulle (usikrede) lass.

hele veien siden vi startet i Cairns har det stått advarsler til bilister, og oppfordringer til å hvile. Bildet under er vel den mest klare beskjeden vi har sett! Alikevel kjørte vi forbi 3 biler bare på dagens strekning som var strandet godt utenfor veien.

Ca halvveis nærmet vi oss et røykfult område, litt skeptiske til å sykle gjennom, men røyken var ikke tett, og vi tok sjansen. Et par hundre meter senere var vi gjennom, trygt og godt, men litt skummelt da..

Campingen under fristet selvsagt karene fra Norge, men vi måtte 12 km lengre ned i gata for å nå dagens mål 🙂

Vi er kommet til havet igjen, og satt opp telt helt nede ved vannet. Fantastisk utsikt. Det er “Low tide” nå, og laanggrunt her.

Helsestatus etter idag: Erik er bra stort sett overalt, sliter litt med den ene sykkelskoen/klemmer litt, ellers alt vel! Jan er også tilbake i “slag”, og var mye piggere idag enn igår! Et kne som såvidt kilte litt mot slutten, vi får se om det roer seg til imorgen.

Dagens mest positive overraskelse. I morges fikk Jan beskjed om at “Pokerlaget hadde sendt mail, håpet det passet i tidsskjema…”

Vi åpnet mailen, og fant en hotellbooking fra lørdag til søndag! Perfekt, tenkte vi, en sponset natt i Rockhampton er flott – helt til vi så at bookingen gjaldt et rom i Virginia/USA!

LITT usikre på om gutta hadde kødda med oss, eller rett og slett feilbestilt sjekket vi med Henning – heldigvis var det en feilbestilling (feil stat OG feil land), og vi har altså fått en fri hotellnatt av gutta! Tusen takk Boys! Vi oppfordrer alle andre pokerlag til å gjøre det samme 🙂

Plan A for imorgen: Vi skal til Marlboro, ca 105 km herfra. Det er meldt varmt, og få (ingen?) stopp på veien, bortsett fra en rasteplass (med vann fylling). Vi får ta det pent også imorgen!

 

Calen til Sarina – 99 km!

Det ble etterhvert en tung dag for Jan, mer om det senere.

 

Først må dere se vår krokodille-sikrede og uværsikre camp fra igår. Vi overnattet altså på camp-kjøkkenet (heldigvis var det bare oss der – første gang på hele turen at det ikke har vært andre innom for å bruke kjøkkenet). Telt ble satt opp på betong-gulv, stoppet fast i grill og benk. Så rigget Erik opp den geniale krokodille-veggen, to sykler med extraweel 🙂

Opp 0445, avreise ca 0613. Klokken 9 svingte vi inn på MC Donalds utenfor Mackay som fremdeles bare serverte serverte frokost. Da hadde vi syklet ca 50 km.

Vi hadde noen ærend (sykkel butikk), og brukte litt tid gjennom (eller faktisk RUNDT) byen.

Ved en tilfeldighet kom vi forbi et gatemarked, vi kostet på oss en fersk ananas på deling, og hørte litt på gatemusikanten. Så ble vi spurt om ønskelåt, pokker, hva skal vi velge, tenkte tenke, kan hun noe med Øystein Sunde? Neppe.. Hva med Dum Dum Boys? Nope. OK, Bryan Adams og Beatles fikk vi etterhvert valgt!

 

Vi syklet egentlig rundt Mackay, og de hadde en fin strandpromenade rundt mot kysten (det har forsåvidt alle kystbyene vi har vært i, de er flinke til å tilrettelegge for dette, disse australienerene)

Erik var pigg idag, mens Jan begynner å bli tung i beina. Pumpen er forholdsvis bra, skuldre/nakke er bra, men er sliten i beina rett og slett. Erik dro mesteparten av delen fra Mackay og “hjem”, og vi skrudde ned tempoet etterhvert også. Imorgen MÅ vi få tur-tempo tilbake, kose oss sakte, så Jan også henger med på de 3 lange etappene vi har forran oss til Rockhampton.

Vi har fått en OK plass, med betong-backup under tak ved behov. Flott camping, trolig den mest velstelte vi har vært på så langt! Bra kjøkken, og for en kokk idag. Biff med masse godt tilbehør.

Plan A for imorgen. Tidlig opp, og cruise ca 95 km til Clairview. Der ligger det 2 caravan camper, den første frister litt (Brandybottle), men håper å nå Barracrab Caravan Park, for å få unnagjort ca. 1/3 av ruta til Rockhampton.