Dag 51 Newcastle (Stockton) – Kokkens ord

1. OLauriebrah til Stockton/Newcastle 30 km.

 

Kokken har ordet!

Opp blide som alltid, Erik litt før Jan (også som vanlig), for å stelle i stand frokost. Grunnet litt dårlig planlegging, ble frokosten kjøpt på 7 Eleven tvers over gaten, med begrenset utvalg. Derfor ble det verken havregrøt eller egg og bacon på guttungen, men derimot en ‘sunn’ frokostblanding med long life Soyamelk

Jan har gjentatte ganger moret seg meg å få meg inn div. steder på senior ticket (65 års grense)🤨men det værste er at ingen har etterlyst legitimasjon. Så på tide å ta igjen litt.

Vi kom oss på setet kl. 07:20, hadde en kort sykkeldag til campen på utsiden av Newcastle, så null stress. Ferden gikk delvis på motorvei og mindre trafikkerte veier. En trygg og behagelig etappe som endte opp på sykkelvei langs vannet.

Det brukes fortsatt mye kull i Australia, men det er tegn på at solenergi tvinger seg frem på fler fronter. Blant befolkningen virker det som om det er
den yngre del av befolkningen som installerer paneler på husene sine, da det for dem på lang sikt vil være besparende. Det er jo sol stort sett hver dag her. Det er ingen tilskudd fra staten, derfor tar tid å spare inn investeringen.

 

Hadde akkurat sagt til Jan at den veien vi syklet inn til Stockton (hvor campen er rett over elven for Newcastle) ikke var så pent å se på.  Jeg tror nok Chris må ha jobbet på havna her hvor det lastes kull, og hvor minnestedet var vendt mot. (Les tekst)

 

 

Dette er nok blant de flotteste campingplassene vi har vært på, så langt.

Vi bor 30 m fra stranden, men må passere dette skiltet for å entre den.  Det biter ikke på oss lengre.

 

 

 

Vi hadde ikke mer en fått satt oss for å spise lunch, før en 70-80000 tonner med det ‘norske’  navnet passerer oss. Dette er en båt operert av familien Pao, som  kjøpe en rekke Bergesen båter. Det kom slike store båter inn hver time.

 

Vi har har vært litt kulturelle også i dag. Vandret rundt i byen, sett på bygninger og julepynt. Byen bærer preg av at mye gammelt pusses opp. Byen ser veldig hyggelig ut, og imorgen tar vi med oss syklene på fergen. Med sykler får vi sett et større område som skal utforskes.

Etter Jan’ s 50 blogge dag, fikk jeg lyst til avlaste ham. Det er ikke få timer han har brukt til blogging, mens jeg har lest bok eller gått og lagt meg. Takk til Jan fra oss alle som har hatt glede av å følge bloggen, dag for dag. Vi er nå bare noe få mil fra målflagget i Sydney, og slutten på vår fantastiske reise. Jan reiser hjem den 20. des, mens jeg blir værende i Brisbane med hele familien frem til 1. januar. Så god jul og godt nyttår til dere alle fra meg. Vi har sett så mye, men allikevel så lite av dette mektige landet. Håper derfor på å komme tilbake for å utforske andre deler senere. Fantastiske- strender, klima, mennesker, dyreliv, byer og skiftende natur. Har du ikke vært i Australia før, bør du absolutt prøve å få det til. Det er langt å reise, men så mye flott å se, så sett av god tid. Vi har så langt ikke hatt noen nesten ulykker med noen av de giftige dyrene som finnes her nede. Bilistene har i hovedsak vært veldig hensynsfulle. Ingen ting av det vi var engstelige for å møte på veien, har vist seg å være noe som helst trussel. Men Jan med Morakniv og jeg med tapetkniv lett tilgjengelig, har uansett vært klare for å møte enhver utfordring. Jeg er takknemlig for at Jan ønsket selskap, for at kolleger stilte opp slik at jeg kunne ta fri så lenge fra jobben og ikke minst at familien syntes det var riktig at jeg gjorde dette. Og takk til dere som har fulgt oss på bloggen, dere har inspirert oss og ikke minst Jan med å fortsette den daglige skrivingen. Dette er en ‘karamell’ som skal suges på i mange år. Jeg håper vi har inspirert noen av dere til å foreta en lignende reise (gjør det). I såfall deler vi gjerne våre erfaringer med dere.

takk for meg som blogger, i morgen er Jan tilbake med sin lune humor.

Erik