Author: janfreberg71@gmail.com

Iron Ridge Park – Hervey Bay – 83 km

En dag for rekorder; mer om det senere!

Vi våknet til vekkerklokka 0500, den pokkers motvinden gjør at vi vil tidlig opp, og komme avgårde før vinden blir for sterk.

Uten gass og campkjøkken blir det en annerledes frokost. Den gode havregrøten som Jan har lært å sette pris på er erstattet med KALD havregryn og melk. Vi har egentlig ikke kaffe, men DET går ikke ann, så varmt vann fra springen blir blandet i en pose pulver! Yammi!

Etter noen få km ble vi geleidet inn en mindre vei, koselig tenkte vi – helt historieløse om hva som har skjedd de siste dagene så har skjedd.

Etter noen minutter er det slutt på asfalten, og grusen overtar. Jaja, vi er såpass langt at vi ikke gidder å snu, dessuten er det ikke langt – sier Google.

Det var langt gjennom skogen, men for en spennende tur! Aller først så vi flere kenguruer (levende!!), hoppende like forran syklene, den nærmeste var kanskje 20 meter forran oss. Vi rakk selvsagt ikke få opp kameraene. Men Erik filmet alt med Gopro kamera som er festet til hjelmen.

Ikke lenge etterpå møtte vi vårt første vannhinder. Tøffere (eller dummere) enn første dag, vadet vi over – barbent.

Vi fortsatte å følge frk Google, hun har ikke fått med seg at vi har relativt tynne dekk, og helst holder oss på asfalt.  Vi kom til skiltene under, og følte oss litt stuck! Vi ringte nummerere, fikk ikke svar, og forserte verdens største ku-rist.

Heldigvis kom eieren i møtende bil, smilte når vi sa vi skulle til Sydney, og lurte på om GPS’n hadde ført oss hit. Ja visst pokker! Han kunne en snarvei, se veikvaliteten på bildet under!

På denne snarveien møtte nok et vannhinder! Det forserte vi også “enkelt”, sykkelen trillende i vannet, mens vi stavret langs kanten!

Puh, etter ca 2 timer kom vi tilbake til hovedveien, og hadde syklet 12 km!

Ved Haward var det tid for mat, forsinket frokost. Etter en god pizza og rosinbolle hørte vi “hello Darling”. Jan var sikker på at det var Erik som ble tiltalt, men det var Jan – som sto nærmest. Ei hyggelig dame som trillet rundt på en omplassert hund, hun (altså hunden) hadde blitt misshandlet tidligere, og var litt redd og ynkelig. Jan og dyret kom godt overens, og vi småpratet litt og tok farvell. Etter 1 min kom damen tilbake og lurte på om Jan kunne være barnepike mens hun var hos bakeren. Selvsagt, det kan jeg vel! Belønningen? En stor krembolle, på størrelse med en baguette, til både meg og kameraten min 🙂

 

 

Vinden var ekkel med oss idag, og det var to slitne karer som kom frem til Hervey Bay.  Vi har tunet litt på planen, blir en hviledag her imorgen, altså før vi besøker Frasier Island

 

Dagens rekord? Forsering av TO stry (eller oversvømte veier)!

Plan A for imorgen: Sjekke om det er mulig med skydiving 🙂

Hvis ikke blir det sykkeltur til sentrum, kikke langs stranda, spise og kose oss! Massasje kanskje?

 

Yandaran via Bundaberg til Iron Ridge Park: 84 km.

Ny rekord, mer om det senere!

Vi starter med et par bilder fra “hotellet” vi sov ved i natt. Det var altså lurvete som bare det, men hyggelige folk overalt!

Vi gikk tom for både havregryn og gass. Vi hadde gass til en kopp kaffe, og fikk varmet havregrøten. Kopp nr 2 med kaffe fikk vi dermed ikke 🙁

 

Vi er fortsatt utenfor Bruce Highway, på både godt og vondt! Veiskulderene er da smalere, men det er mindre lastebiler. De få som kommer derimot har helt forskjellig strategi, noen bremser litt ned (når vi har møtende trafikk), noen gjør det ikke!.

Vi har kommet til nytt landbruksstrøk. Fortsatt er det sukkerroer (som trolig går til romproduksjon i Bundaberg), men det er mer frukt og bær i området.

 

Ca halvveis kom vi til Bundaberg. Frokost nr 2, før vi bestemte oss for å se litt av byen. Vi valgte flymuseum, lite men koselig! Erik kom inn på honnørbillett 😊

 

Vi har også bunkret på super’n, havregryn, honning, ny hodelykt, tunabokser, energi-barer,-pulver og litt frukt. Gass har vi dessverre ikke fått tak i. Første pause etter Bundaberg var mangopause, neste pause tok vi knekken på Ananasen.

Vi har syklet i sterk mot- og sidevind i hele dag, og Jan mistet flagget sitt igjen!!! Han snudde, og denne gangen var han heldig, fant det igjen i grøfteklanten ca en km bakover.

Rekorden idag var at vi rullet inn på campingen først kl 17! Normalt har vi vært fremme rundt ett, men på grunn av Bundaberg-besøk og sterk motvind var vi altså ikke fremme før  kl 5

Kveldens camp-vertskap må være de triveligste vi har møtt så langt. Det serveres ikke mat her, og vi hadde ikke planlagt noe middag, så vi tok en tuna til kvelds, rundt bålet.

Det står grilltønner på alle plassene, trillebårer til låns for å hente ved i skauen, gratis vaskepulver på vaskeriet, og ikke minst, vi fikk kjøpt 4 øl fra deres private kjøleskap.

 

Plan A for imorgen: Hervey Bay, ca 80 km.

Dette er utgangspunktet for Frasier Island. Der blir det noen fridager – både fra sykkelen og fra bloggingen 🙂

Bororen til Yandaran – 103 km

En dag med flere rekorder, og nordavind fra alle kanter, hovedsakelig MOT den veien vi syklet!

Kaldt i natt. Begge frøs. Det er første natt hvor det skjer. Vi dro avgårde i regn/vindjakker, drøyt kl 6. Etappen idag var ikke spesielt lang, men det var meldt mye vind, så vi ville komme litt avgårde før vinden tok seg opp – for den kom rett imot!

 

Morgentoalettet er viktig, og tannpuss er kun en liten del av dette ritualet. Vi er begge “brettere”,  dvs at 3 lag brettes likt før det da brukes til det det skal. Vi har ingenting å utsette på toalettpapir kvaliteten her, det er stort sett mykt 2-lags papir. Men når luftfuktigheten er høy, og/eller kanskje toalettet er i samme rom som dusjene blir papiret fuktig og “bæreevnen” noe svekket sammenlignet med normalt. Det er da en hårfin balanse mellom forsiktig men tilstrekkelig trykk og plutselig  gjennomslag. Dette har vi nå lært oss 🙂

 

 

Idag har vi i stor grad holdt oss utenfor motorveien. Vi har brukt mye tid på en vei hvor de trolig har konkurranse i mest originale postkasse. Se et utvalg av kandidatene under:

 

Vel fremme ved Rosedale hotell brøytet vi oss veg forbi alle øltørste lokale helter, og spurte om vi kunne få campe der. Ja visst kunne vi det, men stedet var Out of Power! Det, kombinert med at stedet ikke var spesielt trivelig gjorde at vi valgte å fortsette drøyt 2 mil ekstra. Vi er kommet til Yandaran, et like lite sted (om ikke mindre), men vi har fått campe gratis ved “hotellet” mot at vi spiser middag der ikveld.

 

Rekordene? Ny toppfart målt, 52,6 km. Neppe smart, men ganske morsomt! Ny bunnfart også idag, Jan var nede i aller laveste krabbegir, og logget 5,1, hårfint over styrefart, i en helvetes motbakke, over 9%.

 

Plan A for imorgen: en rolig dag (dessverre med motvind), via Bundaberg, til Iron Ridge Park, ca 70 km.

Mt Larcom til Bororen (Bushchook travellers village) 81 km.

Middagen i går kveld var på den lokale pub’en. Den var brun, og det var et interessant knippe med gjester der! Det var ingen dagligvare i nærheten, så det var det eneste alternativet for å få seg noe mat faktisk.

Natta BLE våt, så det var et klokt valg å leie campingvogn, den var gammel og slitt, men deilig med tett tak over hodet, strøm og AC.

 

Vi hadde første pause ved Calliope, og et historisk senter der. Vi var ikke inne, men det virket ikke veldig forskjellig fra enkelte av gårdene vi har passert faktisk. Artig gammel togvogn der da..

 

Fra Calliope foreslo Google på ny en avstikker fra hovedveien, igjen på “old Bruce Highway”. Vi forsøkte den selvsagt, og ble på ny møtt med “road closed”. Litt reacearch i forkant (vaktmesteren på historisk senter) gjorde at vi passerte, og denne gangen med hell. Vi fikk noen km på en koselig småvei.

 

idag møtte vi vår første “kollega” på turen. En kar fra Brisbane som hadde 3 uker fri. Han skulle til Early Beach. Vi utvekslet erfaringer, skrøt av våre prestasjoner, og vice versa.

 

På vår planlagte lunch-pause var vi så heldige at de solgte kaffe og smultringer. Det ble en deilig forrett OG dessert til tunfiskboksen vår!

 

Vi har dessverre sett lite med “australske” dyr, derfor så mye bilder av mer hverdagslige dyr, her representert ved en høne (og maur).

Litt lastebil statistikk:

For å få milene til å gå, på en ellers tung dag i motvind, motbakker og dårlig asfalt, ble vi enige om å telle lastebiler, Jan hadde snutebiler, mens Erik hadde flat-frontede biler. Erik kom godt ut, og ledet en periode 8-2, før snutebilene kom for fullt. Jan vant forste runde klart 20-14. Andre runde – snutebilene vant igjen, 10-2 (kanskje 3, Erik mistet litt interessen etterhvert).

Vel fremme på dagens camp; ingen i resepsjonen, så vi tar oss til rette; dusjer, slår på TV’n, sprer utstyret vårt over hele bordet, og sitter og nyter egg, bønner og bacon, når verten kommer. Han er vennligheten selv, og ønsker oss hjertelig velkommen. Dette stedet digger vi, Stort velutstyrt kjøkken (mest interessant for Erik), sofa (!) og gratis frokost (eller frokost inkludert ihvertfall). 10 AUD hver, blant de billigste stedene vi har bodd.

 

Tusenvis (😏) av våre lesere har lurt på hva det gamle landbruksredskapet var.

Vi har nesten glemt det selv, men damen på campingen sa altså at det var en over 100 år gammel peanøtt-høstemaskin. De dyrker vist peanøtter sydøst i queensland, og de hadde bare kjøpt denne på auksjon.

Etterå ha diskutert med landbrukskunnskyndige venner hjemme er vi kommet til at det er en peanøtt-rensemaskin, altså for å fjerne belgen fra resten av planten. Peanøtten dyrkes som mange vet, i jorden. Ingen av de hundrevis (?!?) av forslagene vi fikk inn var korrekt, så vi beholder premien selv (en pose peanøtter)

Neste nøtt er noe vi (kanskje mest Jan) grubler på, og som vi ikke vet svaret på: “hvor lenge varer natt-testen” i Mesternes Mester? Noen som vet??

Kjør debatt!

Kjapp helsestatus:

Erik er pigg som en gyngehest! Han ligger mer i front enn Jan (men med den digre overkroppen til Jan så dytter vi nok omtrent like mye kubikk luft 😏)

Jan kjenner litt til kneet som murret før Rocky, men det går OK i sakte tempo.

Plan A for imorgen: Rosedale hotell (og camping), distanse ca 75 km.

Rockhampton til Mt Larcom 84 km.

Hvor fort kan en okse løpe?? Det spørsmålet stilte vi oss idag, etter en litt kinkig, men etterhvert morsom situasjon.

Greia er at vi forsøker å finne avstikkere til motorveien, og var veldig fornøyde i morges, vi kunne sykle langs GAMLE Bruce Highway et stykke, før vi etterhvert kom ut på motorveien. Alene på veien, side om side, vinden i ryggen koste vi oss, før vi møtte en okse som gikk løs, la oss kalle han Ferdinand. Vi sakket ned farten, Jan tok et godt grep rundt mora-kniven, før vi sakte rullet mot Ferdinand. Ferdinand tok et skritt ut i veien, men gjorde ikke noe typiske tegn til angrep, så vi trillet fornøyd forbi og pustet lettet ut. Ca 1 km lengre frem møtte vi “stengt vei-skilt”. Det er nok ikke tilfelle tenkte Erik,  åpnet en port i inngjerdingen, og rekognosere bortover graset. Etter en stund (ca en røykepause-lengde) kom han ristende på hodet; det er både piggtråd og en liten dam forran der, så vi må snu.

Der, Ferdinand (600kg), tuslende mot oss, lett henslengende midt i veien, men tydeligvis fornøyd over å ha presset oss opp i et hjørne. Han hverken sparket i grusen eller pustet aggressivt i nesa, men du vet,. Ferdinand er en luring, så vi var jækla usikre på hva vi skulle gjøre. Vi kunne ikke bli bak sperringen til Ferdinand skulle slaktes heller, til det virket han litt for ung og sprek.

Så nok en gang, etter å ha diskutert hvor fort Ferdinand kunne løpe (vi ble enige om at han kunne løpe ganske fort), trillet vi på ny mot tøffen. Jan hadde i tillegg et par småsteiner i hånda, sånn for sikkerhets skyld. Nok en gang passerte vi Ferdinand i rolig tempo, mens han kikket interessert på oss, men uten å gjøre noe utslag. Vi hadde brysket oss litt opp, og så nok litt fryktinngytende ut der vi kom syklende i våre orange kondomdresser.

Vi fikk aldri noe svar på hvor fort en okse kan løpe – idag – men fikk bekreftet at dersom australske veimyndigheter sier at “road is closed” så er den sannsynligvis det!

Med småsteiner i en hånd og mora-kniven i den andre, ble det dessverre lite med bildebevis her altså, men dere kan nok såvidt skimte han på ett av bildene under.

 

 

What else today? Tja, lunch etter ca 50 km, det vi spiste var annonsert som vårruller, men vi var begge usikre på om det stemte helt. Skylt ned med en sjokolademelk, så gikk det bra.

Det går mye godstog forbi oss, begge veier. Lange som fy, og vi koser oss like mye hver gang vi får konduktøren til å tute i hornet. Vi hadde også lengre perioder med veiarbeid og lysregulering. Egentlig var det deilig for oss, vi fikk lange perioder uten en eneste bil bak (men til gjengjeld selvsagt også perioder hvor det var biler konstant).

Vi kom vel frem til campingen ca 13. Det er meldt fare for regn i natt, store mengder, og det har vært uvær lengre sør flere dager. Vi var derfor raske til å takke ja til å leie en campingvogn istedenfor teltene våre ikveld – la oss håpe det regner som pokker, og at den investeringen var klok!

Campingplassen er forøvrig til salgs. Har du 770 australske laken kan du bli eier av en koselig caravan Park – inn the middle of nowere.

Videre ikveld blir det middag på den lokale pubben, før vi nok kryper tidlig til sengs!

Et lite tilbakeblikk fra igår kveld; middag på hotellet, og siden vi skal på en 5- dagers økt igjen er det viktig å fylle energilagrene. vaniljeis, krem, sjokoladesaus og litt annet småtteri! Akkurat hva vi trengte!

 

Plan A for imorgen: ca 80 km til Bushchooks Travellers Village. Det er begrenset med overnattingssteder nå før Hervey Bay. Det er mulig dette er en freecamp uten tilgang på mat og drikke, så vi må sikre mat- og drikkelagrene våre på veien.

Et gjennomsnitt på 75 km/dag, 5 dager i uken vil bringe oss til Sydney innen 15. desember. Vi ligger godt an til det nå, og har opparbeidet oss en buffer eller to som vil kunne komme godt med underveis. Feilnavigering/dårlig vær/helse/sykler, noe uforutsett vil trolig skje på en så lang ferd!

Vi må kunne si at våre første 3 uker har gått på skinner! Vi har rundet 1100 km! Tenk på det. 1100 km, av to karer som ikke var spreke nok til å sykle Vestfold Rundt med Team B.O.B i år.

Vi har etterhvert fått våre dagligdagse rutiner og arbeidsdeling, både før daglig avreise, mens vi sykler og på ettermiddagen/kvelden.

Topp 3 så langt:

Erik:

* Møte Hedda og Andreas igjen i Cairns, første møte på nesten ett år.

* Cruise rundt Withsunday Islands, med besøk på Withheaven Beach.

* Dagens kjøretur (på gæærn side av veien), inkludert et koselig besøk i Yeppoon på vår fridag.

Jan:

* Cruise rundt Withsunday Islands, med besøk påWithheaven Beach.

* Følelsen av lykke over å faktisk realisere denne relativt syke ideen.

* Positive tililbakemeldinger på bloggingen gjør det vært å bruke såpass med tid som vi gjør, og ikke minst daglig (eller nattlig) support fra Bjørn som søker opp alle detaljer for oss om dagens rute og vær og vind!

Bunn 3 så langt:

Erik:

* EN bilist som helst ville presse oss av veien, han hadde klar sikt, ingen i møte, men valgte alikevel å sneie oss, og tute som en tosk!

* Dagens “tequila sunrise” i havnen i Yeppoon, det var blasse saker.

* Havregrøt lagt på tropisk juice! Det smakte helt forjæ…, og kun store mengder med banan og sirup gjorde den frokosten levelig.

Jan:

* EN bilist som helst ville presse oss av veien, han hadde klar sikt, ingen i møte, men valgte alikevel å sneie oss, og tute som en tosk!

* Maur og innsekter. Vi er nok mindre plaget enn fryktet, men det at det ikke går an å sette seg på en plen uten å måtte børste maur av sko, bein, armer er irriterende.

* Dykket ved Great Barrierer Reef. Syklonen som herjet for noen måneder siden hadde tatt livet av mesteparten av det som var å se på det vi dykket. Skuffelsen går like mye på dykkeselskapet, som kunne valgt en annen spot for oss, vi fant jo bedre snorklemuligheter ikke langt unna.

————————

Dagene i Rocky har vært av det super-rolige slaget.

Lørdag (da vi kom) spiste vi nydelig lunch, pakket litt ut, slappet av. Når vi på kvelden skulle ut å spise fikk vi høre at det var PINK tribune konsert i byen, og vurderte å dra på den. Men, trøtte og slitne droppet vi fort de planene. Vi fikk med oss deler av voerspielet til naborommet.

Søndag gjorde vi så godt som overhodet ingenting! Vasket tøy (til og med sengetøyet vi bruker i teltet), spiste lunch på samme stedet (nydelig mat der), og planla de neste 5 dagene på vei til Frasier Island.

Mandag leide vi bil, kjørte på gæærne side av veien (Erik tok morraskiftet, Jan kjørte hjem)

Vi besøkte noen flotte grotter som vi hadde syklet forbi; Capricorn Caves, et mekka for flaggermus. En bra omvisning!

Deretter dro vi til  Yeppoon, en koselig havnelandsby som er utgangspunkt for de som skal til Keppel Island. Vi koste oss med lunch, og sløvet på stranda før vi kjørte og tok en titt på havna og tok en drink (diet-coke to the driver)

Plan A fremover:

Mellomlang sikt (1 uke); komme til Hervey Bay, og videre til hviledager på Frasier Island, innen en uke.

På kort sikt (1 dag), vi skal til en caravanpark ca 80 km unna, tilbake til telt og havregryn til frokost 🙂

Marlborough – Rockhampton – 105 km.

Dagen startet rekord-tidlig! Vi kjente på varmen i går, og ville komme ennå lengre før varmen “tok oss”, så klokka sto på 0400. Frokost i et av de minst imponerende camp-kjøkkenene vi har besøkt, men Erik fikk smelt sammen grøten vår, omgitt av vaskemaskiner og tørketromler.

Vi var effektive idag, og kom oss avgårde 0530.

 

Dagen startet bare helt fantastisk, soloppgang (men litt kjølig, faktisk såpass at Jan fikk brukt supertrøya han har drasset på i snart 3 uker), og lite vind! Ser på bildene under, og tenk hvor flott vi hadde det på morrakvisten!

Asfalt-kvaliteten er ikke spesielt imponerende, men ved å ligge i bilsporet går det OK. Da er det deilig med lite trafikk, og laange strekninger som gjør jobben for bak-mannen lettere (han som må snu seg og se etter biler).

Det er slutt på sukkerplantasjeene, nå er det digre beitemarker som gjelder.  høydepuntene Ila dagen er når vi får de beitende kuene til å løpe sammen med oss et stykke (før de må gi tapt for jernmennene fra det kalde nord!)

 

Det var mer kupert terreng idag, spesielt når vi nærmet oss Rocky (Rockhampton). Siste 30 km var det krevende og varmt, mer biler (dermed mer fartstid på dårlig veiskulder), men vissheten om hotellrom og hviledager gjorde det relativt greit å fortsette.

Stor takk til Pokerkaget til Jan, som sponser store deler av dette oppholdet!

(som du vel har lest; de sponset en natt på oss, men det var et rom booket i Virginia/USA, så vi gjorde litt endringer på bookingen der..)

Jan har fått dobbeltsengen, Erik i singel, ca 30 cm unna. Syklene er inne varmen (eller faktisk inne i AC-område rett ved sengene våre), badet er strøkent, og vi har frokost inkludert 🙂 Det blir havregryn-fri imorgen!

I ettermiddag har Erik sjekket golf-mulighetene, Jan har tatt massasje, og vi har kjøpt en vinflaske på BVS (de selger kun alkohol på dedikerte butikker).

Nå skal vi ut å spise middag, og se om vi finner Pink-look-alike-konsert. Ryktes å være kveldens happening her i Rocky!

Plan A for imorgen? Ikke stort, slappe av, kanskje golfe, kanskje mer massasje, kanskje besøke en zoo. Vi skal ta det heelt piano!

 

Clariview – Marlborough – 105 km!

Nok en lang dag på sykkelsetet er over! Som Bjørn minner oss på støtt: “dere trenger en pause nå, dere kjører dere for hardt” Han har kanskje rett – nå er det EN lang dag igjen så skal vi ha tre netter (2 fulle hviledager) i Rockhampton, og legge litt planer for ukene fremover.

En flott morgen idag, vi så den såvidt før vi var på setet kl 0600! (det er rekord :-))

Vi er i et område hvor vannet (det som er i kranene) ikke er drikkbart. På denne campingen samlet de regnvann, og derfra fikk vi fylle flasker og camel-back.

 

Det var et nydelig vær å sykle i på morgenen. Delvis overskyet, deilig temperatur og lite trafikk. Vi holdt farten rolig (eller Jan holdt igjen Erik), og var heldig med vinden, ift meldingene.

Vi hadde med 3 liter ekstra vann idag, da det var varslet få steder vi kunne fylle opp. Jan tok de fra starten av. Etter første motbakke forslo Erik at han skulle ta de. Jans mangel på klatregener viste seg tydelig allerede her.

Ca 40 km, en velfortjent rast, med tuna og knekkebrød.

Dette var dagen for de laaaange strekkene, tidvis kjedelig, høydepunktene underveis var når Erik fikk med lokket med seg en flokk kuer i fullt firsprang sammen med oss en stund.

Før 14 klokket vi inn på campingen, og bestemte oss tidlig for at idag blir det kjøpemiddag. Vi sløva’n ved bassenget,vasket tøy (igjen), dusjer, blogget – og koste oss med en seig t-bone-steik.

Et spørsmål til våre landbrukskunnskyndige venner: Hva er dette?? Den står på campingen her.

Plan A for imorgen er Rockhampton, ca 106 km herfra! Vi så nettopp på værmeldingen, og det blir varmt imorgen også, og få (ingen) vannhull på veien). Så, vi må i seng (teltet), klokka er 1930..

Vi krysser fingrene for en problemfri og trygg tur til Rockhampton, så er det hviledager 🙂

Sarina – Clairview: 94 km!

Vi sov som steiner, og vekkerklokka ringte 0440. Vi bruker godt med tid på morgenen, vi kom oss ikke avgårde før ca halv 7.

Campen var av det flotte slaget, og de hadde fylt opp med eksotiske dyr rundt omkring.

 

Sukker-rør-innhøstingen er i full gang! På bildet under tror vi fabrikken er i full gang, og vi møter/blir forbikjørt av lastebil på lastebil med fulle (usikrede) lass.

hele veien siden vi startet i Cairns har det stått advarsler til bilister, og oppfordringer til å hvile. Bildet under er vel den mest klare beskjeden vi har sett! Alikevel kjørte vi forbi 3 biler bare på dagens strekning som var strandet godt utenfor veien.

Ca halvveis nærmet vi oss et røykfult område, litt skeptiske til å sykle gjennom, men røyken var ikke tett, og vi tok sjansen. Et par hundre meter senere var vi gjennom, trygt og godt, men litt skummelt da..

Campingen under fristet selvsagt karene fra Norge, men vi måtte 12 km lengre ned i gata for å nå dagens mål 🙂

Vi er kommet til havet igjen, og satt opp telt helt nede ved vannet. Fantastisk utsikt. Det er “Low tide” nå, og laanggrunt her.

Helsestatus etter idag: Erik er bra stort sett overalt, sliter litt med den ene sykkelskoen/klemmer litt, ellers alt vel! Jan er også tilbake i “slag”, og var mye piggere idag enn igår! Et kne som såvidt kilte litt mot slutten, vi får se om det roer seg til imorgen.

Dagens mest positive overraskelse. I morges fikk Jan beskjed om at “Pokerlaget hadde sendt mail, håpet det passet i tidsskjema…”

Vi åpnet mailen, og fant en hotellbooking fra lørdag til søndag! Perfekt, tenkte vi, en sponset natt i Rockhampton er flott – helt til vi så at bookingen gjaldt et rom i Virginia/USA!

LITT usikre på om gutta hadde kødda med oss, eller rett og slett feilbestilt sjekket vi med Henning – heldigvis var det en feilbestilling (feil stat OG feil land), og vi har altså fått en fri hotellnatt av gutta! Tusen takk Boys! Vi oppfordrer alle andre pokerlag til å gjøre det samme 🙂

Plan A for imorgen: Vi skal til Marlboro, ca 105 km herfra. Det er meldt varmt, og få (ingen?) stopp på veien, bortsett fra en rasteplass (med vann fylling). Vi får ta det pent også imorgen!

 

Calen til Sarina – 99 km!

Det ble etterhvert en tung dag for Jan, mer om det senere.

 

Først må dere se vår krokodille-sikrede og uværsikre camp fra igår. Vi overnattet altså på camp-kjøkkenet (heldigvis var det bare oss der – første gang på hele turen at det ikke har vært andre innom for å bruke kjøkkenet). Telt ble satt opp på betong-gulv, stoppet fast i grill og benk. Så rigget Erik opp den geniale krokodille-veggen, to sykler med extraweel 🙂

Opp 0445, avreise ca 0613. Klokken 9 svingte vi inn på MC Donalds utenfor Mackay som fremdeles bare serverte serverte frokost. Da hadde vi syklet ca 50 km.

Vi hadde noen ærend (sykkel butikk), og brukte litt tid gjennom (eller faktisk RUNDT) byen.

Ved en tilfeldighet kom vi forbi et gatemarked, vi kostet på oss en fersk ananas på deling, og hørte litt på gatemusikanten. Så ble vi spurt om ønskelåt, pokker, hva skal vi velge, tenkte tenke, kan hun noe med Øystein Sunde? Neppe.. Hva med Dum Dum Boys? Nope. OK, Bryan Adams og Beatles fikk vi etterhvert valgt!

 

Vi syklet egentlig rundt Mackay, og de hadde en fin strandpromenade rundt mot kysten (det har forsåvidt alle kystbyene vi har vært i, de er flinke til å tilrettelegge for dette, disse australienerene)

Erik var pigg idag, mens Jan begynner å bli tung i beina. Pumpen er forholdsvis bra, skuldre/nakke er bra, men er sliten i beina rett og slett. Erik dro mesteparten av delen fra Mackay og “hjem”, og vi skrudde ned tempoet etterhvert også. Imorgen MÅ vi få tur-tempo tilbake, kose oss sakte, så Jan også henger med på de 3 lange etappene vi har forran oss til Rockhampton.

Vi har fått en OK plass, med betong-backup under tak ved behov. Flott camping, trolig den mest velstelte vi har vært på så langt! Bra kjøkken, og for en kokk idag. Biff med masse godt tilbehør.

Plan A for imorgen. Tidlig opp, og cruise ca 95 km til Clairview. Der ligger det 2 caravan camper, den første frister litt (Brandybottle), men håper å nå Barracrab Caravan Park, for å få unnagjort ca. 1/3 av ruta til Rockhampton.