Category: Uncategorized

Idag har vi fullført etappe 1, med suksess må vi kunne si!

Fra Cairns til Babinda, Google målte til 60, vi syklet 72 km.

Startet dagen med en god “hotell”frokost, så pakking, stresstissing, tuning av pakking og litt mer stresstissing.

Så var det på med regntøy, ikke noe sol idag, men faktisk OK sykkelvær. Det var fra 24-29 grader idag, perfekt temperatur (uten sol), men vi slet endel i motvind ?

En av grunnene til at vi syklet lengre enn Google beregnet det til var at vi måtte snu når vi møtte en oversvømt vei. Vi vurderte både sykle og gå over, men tok til fornuften – snudde (fikk et par km med medvind) og kom oss ut på motorveien igjen.

Hva skal vi si om å sykle på motorveien? Veldig varierende, både i kvalitet og veiskulder.

Tidvis veldig bra, ut fra Cairns var det egne sykkelfelt og godt med plass. Lengre syd var det både smalt (til tider godt under halvmeteren), og stedvis subbete oljegrus. Vi hadde ikke mye trafikk i vår retning – men det kjennes ikke digg å bli forbikjørt av digre lastebiler asså!

Vi kom over maskinen under, da MÅTTE Jan ha fotopause, tror det er høstemaskin for sukkerrør. Smal, men høy som fy! Jan håper på å se den in action!

Campingplassen vi hadde blinket oss ut var. forsåvidt grei nok, men det var rimelig bløtt, så vi sjekket hotels.com, og fant et flott alternativ.

 

Vi bor i natt på en tidligere sykepleier-bolig (Babinda Quarters), bygd på 50-tallet, og ikke pusset opp stort siden. Men fy flate huset har sjarm, og det har forsåvidt driveren også. Han vasker sykkeltøyet vårt nå mens vi spiser (og blogger)

 

Plan A for imorgen: Vi skal minst til Diggers Creek. det er ca 60 på Google Maps, blir nok lengre i virkeligheten. Så kjenner vi litt på pump og form ellers om vi fortsetter litt til.

Siste hviledag er straks omme, imorgen starter vi på vår ferd mot Sydney!

Idag har vi shoppet det siste (noe som ikke var lite), på Anakonda sportsshop!

Telt (2 1-manns), liggeunderlag, soveposer (laken), gaffatape, ekstra sykkelvesker, gassbluss, gass, kjele, havregryn og honning til frokost, kaffe og sigarillos, barbersaker (til Erik), med mer og mer og mer. Ja, vi har faktisk handlet inn innsektsmiddel to ganger. Først den geniale løsningen med plaster og våtservietter. Disse forsvant mellom butikken og hotellet, så da ble det en ny handletur med god gammeldags roll-on!

Vi har testet vaskefasilitetene, det finnes ikke så mye som EN sur sokk på dette rommet mer!

Vi delte på jobben, Erik satte på vaskemaskinen og Jan flyttet over til tørketrommelen ?

Eriks piquet-trøye er blitt litt trang, så vi må nok bytte vaskemiddel!

Vi avsluttet dagen med en middag på Italiensk. Digg!

Hedda og Erik

Ruta imorgen bærer preg av at det er åpningsetappen, vi skal til Babinda, snøtt 60 km fra Cairns. Mye motorvei, men også noe småveier innimellom.

Ønsk oss lykke til ??

Idag kom vi endelig frem til Cairns! En lang reise, ca 30 timer, to mellomlandinger.

 

Vi var naturlig nok bekymret for om bagasjen kom frem – og for Airport security, men det gikk over all forventning. Bagasjen sto og ventet på oss når vi kom så langt.

Security håndterte vi meget godt, Jan var pliktoppfyllende og krysset av for ‘overvekt” av tobakk, en full pakke på 50 gram, hvorav 25 er innafor tollkvotene. Hele pakka ble godkjent innført til Australia.

Sykkeldeler måtte sprettes for kontroll av spesielt jord på dekka,  men skrubbing i forkantgrundig gav resultater, alt ble godkjent.

Vel gjennom security måtte utstyret monteres, da startet utfordringene.,

Jans sykkel hadde, foruten å ha fått en del juling, mistet en av muttrene til forhjulet, en lykt var ødelagt, samt at klips til veske på styret var knekt. ALLE i nærheten lette (og da mener jeg alle), men ingen suksess.

Erik måtte ta dobbel bagasje, mens Jan tok en skrue fra ekstrawheel til forhjulet, og pakket ekstrawheel på ryggen på vei til hotellet.

Vi har fått startet på shoppinglista vår, og blitt litt kjent i byen. Dessuten er sykkelproblemene fixet opp i en lokal sykkelsjappe.

Vel så viktig var besøk av Hedda og Andreas, som kom ens ærend for å hilse på jubilanten! Vi har hatt nok en flott feiring av Erik på en av byens beste restauranter.

Plan for imorgen er å shoppe ferdig, tune utstyr (gopro-grunnkurs for Erik), være sammen med Hedda og Andreas, bekymre oss for været – og planlegge første sykkeldag på fredag.

This is the day! om ca 1 time går flyet, med Erik og Jan ombord,  til Cairns/Australia, via London og Hong Kong. Fremme om drøyt 30 timer!

Vi er vel gjennom innveiing og security, og har tatt farvel med våre kjære. Vi sees om 9 uker, noen i Brisbane (Titti og Erik), noen på Gardermoen (Anja og Jan)

Innveiingen gikk smooth, Erik hadde faktisk 400 gram til overs! Jans bagger ble ikke veid, damen i skranken forsto at dette var karer med full kontroll!

Security gikk også smertefritt, spent på om det går like smertefritt i Australia, det ryktes at de ikke gir ved dørene der..

Helgen har vært travel, med feiringer både her og der!

 

Erik fyller 60 år 17.10., og hadde sammen med Titti trommet sammen til en flott feiring på lørdag som akkurat var. Det ble en herlig fest, og for Jan var det godt bli litt bedre kjent med både jubilanten og alle som er glade i ham. Erik ble hedret som en hedersmann bør hedres.

På søndag var det navnefest for Jans nieser, jentene som var med å bestemme avreisedag for denne turen. Planen var nemlig å dra tidlig i oktober, men man drar da ikke til andre siden av jordkloden når det er navnefest for sine nieser!

Flott sermoni og koselig feiring i Maiastua på Freberg. Gratulerer Maia og Emma! (og grattis til mødrene også)!

 

I siste lita fant Jan forresten et godt bidrag til reisekassa 🙂

Denne har stått i vinduskarmen “siden tidenes morgen”, og samlet støv (samlet lite pæng de siste årene). Den inneholdt en god slump med mynter som banken til nød kunne sende til destruksjon, men som ikke var noe verdt. Det var altså mynter som hadde gått ut av produksjon for over 10 år siden. Godt å få rydda litt!

Uttrykket gramjeger lærte jeg på en topptur med gode venner for noen år siden. Jeg skulle prøve meg med mine blytunge slalomstøvler fra 1990-tallet, mens en av mine kompiser hadde kjøpt seg noen fjærlette moderne (men dog brukte) støvler. Han danset opp bakkene, mens jeg sleit meg opp meg gnagsår og blemmer som resultat.

Det var der jeg altså lærte uttrykket gramjeger. Alle ekspedisjoner hvor man skal frakte alt utstyr selv medfører en jakt på lite og lett utstyr!

Vi har 30 kg til rådighet pluss håndbagasje. Det har vært klokkeklart siden vi bestilte billettene, tidlig i høst. 30 kg som kan fordeles på 2 stk kolli.

Når sykkel og vogn veier ca 20 kg, og vi har 10 kg til rådighet til resten er det naturlig at det blir litt ekstra fokus på hva vi faktisk trenger ta med fra Norge, og hva vi kan/bør handle lokalt når vi lander. I all hovedsak er fordelingen slik:

Ta med: sykkel med tilhørende vogn. 2-3 sett sykkelsett (trøye, bukse, sokker), hjelm, og sykkelsko. I tillegg en liten toalettmappe, noen «sivile» truser, og ei trøye eller to – sånn i grove trekk, for ikke å glemme alle duppedingser (mobil med lader, GPS med lader, powerbank med lader(!), trådløst tastatur med lader, sykkelcomputer med lader og gopro-kamera med lader!. Dessuten pakker vi med et minimum av verktøy (minimum fordi ingen av oss vet stort om å bruke det uansett), samt et minimum av reservedeler (dekk, slanger og kjedeskjøt).

Typisk handlevarer i Cairns: Telt, liggeunderlag, sovepose/teppepose og matlagingsmuligheter. Dessuten detaljer som boksåpner, førstehjelpspakke, gaffatape, solkrem, håndkle, lokalt SIM-kort, energibarer, vaskemiddel, batterier, solcelle-lade-dings mm mm mm.

Alle smarte ting som er handlet inn ila sommer og høst må vi nok legge igjen hjemme, og heller handle lokalt (sykkelolje – 35 gram), «rumpekrem» – 53 gram, skjærefjøl 22 gram (innmari fin altså, handlet i Gøteborg faktisk), kanskje en boxer eller to – alt avhengig av fintuning av totalvekten.

Overvekt koster skjorta, 60 USD pr kilo overvekt, så vi er blitt helt rå gramjegere!

Syklene med vesker blir fylt opp ja!

Vi pakket syklene her forleden. Alt etter boka, bobleplast og sykkelpappesker fra Bikeshop. Erik kjørte pure sykkel i sin, endte på ca 19 kg. Jan dro på med vogn/tralle i tillegg, og rundet 25 kg. Begge tapet igjen som om det aldri skulle åpnes igjen. De må åpnes..

Erik sjekket – sånn for sikkerhets skyld – disse bagasjereglene direkte med flyselskap(ene) – vi flyr nemlig British Airways til London, og så overtar Cathay Pacific til Hongkong og videre til Cairnes. Disse har dessverre forskjellige bagasje-regler, og – BA har en begrensning på max 23 kg pr kolli. Det gjør at Jan må pakke om sykkelesken, Erik er foreløpig i rute.

Håndbagasjen blir garantert full – og tung ?

Hvilket treningsgrunnlag har jeg egentlig, sett sånn på kort og lang sikt?

Jeg er vel det noen vil kalle i gjennomsnittlig form. Trener litt i ny og ne, til tider regelmessig.

Fra barndommen var det først orientering og deretter fotball som gjaldt. Løping og ski puslet jeg også med, men jeg nådde aldri opp på noe nivå som trigget en notis i Gjengangeren. Skikarrieren min var så laber at fatter ikke engang gadd å betale for et flott bilde av meg i godt driv..

I orientering derimot var jeg OK, jeg sulla rundt i skauen og fant støtt de postene jeg skulle. Mitt høyeste nivå var vel som 13-14-åring, hvor jeg hevdet meg ok i de store løpene; Sørlandsgaloppen» og «5-dagars» i Sverige. 32 år siden altså!!

Jan, Ranja og Hege, tipper vi er ca 11 år

Bjørn, Harald, Pål og Jan

Jeg ble aldri noen fotballstjerne, ikke engang på lille Nykirke. Jeg hadde vel min bittelille topp som juniorspiller, karret til meg en plass som kriger på sentral midtbane. Det var en flott tid. Overgangen til A-laget ble ikke noe suksess. Jeg vet ikke hvor mange A-kamper jeg har, men de fleste er nok fra treningsleire og noen spede innhopp når lagkamerater var enten skadd eller heelt utslått.

 

På befalskolen var jeg i god form (trolig blant de beste røykerne..). Spesielt i øvelser hvor orienteringsbakgrunnen var nyttig. Jeg husker vagt at jeg hadde pallplasseringer i blant annet feltløp!

Etter det; litt spredt trening nå og da, bedriftsfotball, en løpetur i ny og ne, old-boys fotball i noen år før jeg for ca. 10 år siden såvidt startet med landeveissykling. Målet var Vestfold Rundt, en runde på drøyt 165 km.

For ca. 5 år siden ble jeg kjent med B.O.B (Boys On Bike), en gladgjeng med utspring i Åsgårdstrand, med hobbysyklister fra hele kommunen. Der har jeg vært med siden, og trives veldig godt i det miljøet. Det er forresten der jeg har møtt sykkelkompis Erik.

Foruten sykling med B.O.B er jeg stamkunde hos Moskvil Fysioterapi, et lite, men supertrivelig treningssenter på Nykirke, drevet at et vennepar av meg. Der får vi både gode spinningtimer, styrketrening i gruppe, samt godt med muligheter for egentrening i en velutstyrt treningssal.

 

 

 

 

 

 

Ta gjerne kontakt med Henning (481 26 782) hvis du ønsker en prøvetime eller vil se deg litt rundt der oppe! Anbefales!

 

Så, er dette grunnlag nok til å sykle 3000 km på ca. 8 uker? Hvem vet, det svaret får vi først sånn ca. fjerde søndag i advent 🙂

PS; skuronna ble ferdig idag – rekordsent!

 

Dæven hvor tiden flyr! I dag er det kun 15 dager igjen til vi drar fra Gardermoen!

• Er jeg klar? Nope!
• Gleder jeg meg? Yepp!
• Gruer jeg meg? Oh yes!!

Klar:

Jeg hadde forbanna meg på at jeg som et minimum skulle få gjennomført endel rumpe-til-sete-tilvenning før jeg dro. Der ligger jeg dårlig ann.. Vi har nå vært på 1 – EN – felles treningstur – Erik og jeg – med full oppakning og utstyr! Turen gikk bra den, ca. 6 mil, ikke så veldig langt unna våre planlagte dagsetapper. Utstyret (sykkel og vogn) fungerte bra.

 

I mangel av egentrening dro jeg i stedet til Bergen forrige helg for å se på sykkel-VM. Det var en flott tur, nydelig vær, god mat og drikke, gode sykkelresultater – og godt selskap, se på denne buketten:

Raymond, Camilla, Cathrine, Henning, Anja og Ronny!

Sånn ellers føler jeg det er 100 praktiske ting som må ordnes før jeg drar, bobilen må vinterklargjøres (og huses), endel påbegynte prosjekter bør ferdigstilles (veranda…), returbillett må bestilles, post, regnskap, Bygdehuset, skifte til vinterdekk, planlegge daglige sykkelruter, studere og forstå hvordan GPS’n funker, finne på noe smart så ikke rådyra spiser opp barlindhekken min igjen, lære meg å blogge fra mobil,  etc. etc.

Men, som jeg erfarte fra min forrige jobb; Vi kommer alltid i mål, det kan bare bli litt travelt på slutten..

Og det er alltid lys i tunnellen 🙂

Gleder meg!

Været hjemme er relativt “høstlig” for tiden. Jeg gleder meg til å komme til flott sommervær, medvind og nedoverbakke hele veien til Sydney 🙂

Gleder meg til å dykke ved Great Barrier Reef

Gleder meg til å oppleve flott natur og strender

Gleder meg til å kjenne på kroppen at jeg faktisk etterhvert klarer å gjennomføre prosjektet.

Og ikke minst; gleder meg til å bli godt kjent med sykkelpartner Erik!

 

Gruer meg!

Gruer meg til å kjenne sete-mot-pomp (nesten) hver eneste dag i 8 uker

Usikker på hva vi møter av slanger, edderkopper, mygg, ville hunder og andre ulumskheter

Tenk om Erik snorker?

 

Men, jeg gleder meg MER enn jeg gruer meg, så nå er det bare å feie gjennom alle gjøremål jeg har i hue (og på diverse lister), å komme seg på tur!

En av mine største “bekymringer” i planleggingen har vært om jeg skal ha sykkelvogn eller vesker på sykkelen. Hvis det er min største bekymring har jeg det enkelt, kan man kanskje hevde, men sånn har det altså vært..

Rådene jeg har fått har også spriket, det er to “leire” i langtur-sykkel-verden kan man si. Den ene siden som hardnakket hevder at vesker på sykkel er desidert best, mens den andre siden som mener vogn/tralle er uovertreffelig.

Valget ble “jatakk, begge deler!” En kombiløsning.

“Extrawheel” er løsningen vi har valgt, hvor vi (i følge salgsbrosjyren) får en løsning med en lett tralle, slipper å belaste sykkelen med vesker, enkel tilkobling til sykkelen og god/økt synlighet med denne vimpelen. Den skal forøvrig byttes ut med et norsk og et australsk flagg.

I tilfelle påkjørsel/kollisjon skal (forhåpentligvis) tralla enkelt løsne. Hjulstørrelsen er den samme som på syklene våre, så hjulet kan også sees som et ekstrahjul i krisesituasjoner.

På hjulet hekter vi sykkelvesker ala Ortlieb:

Veskene påstås å være vanntette, enkel klikk-on/off, godt med reflekser, og ikke minst skulderstropp 🙂

Nå som tralle/veske-bekymringen er ute av verden presser det på med nye “bekymringer” selvsagt.

Overvekt (på flyet) er en heftig bekymring. Mer om pakkeliste/gram-jakta i en senere post.

Erik har kjøpt GPS med sporingsfunksjonalitet, SOS-knapp med mer, men vi må selvsagt lære oss å bruke’n! Demo kan sees på bloggen, under menyvalget “GPS-sporing – følg ruta”

Ruteplanlegging – blir forskjøvet og forskjøvet, ut fra argumentet om at “det er jo lenge til vi skal dra!” Det er pinadø ikke lenge igjen.. idag er det nøyaktig 5 uker til avreise.

Apropos kort tid til avreise og bekymring: Trening, og ikke minst rumpaskaltilpassessete-tilvenning. Her er jeg langt på etterskudd!

 

Det er nå under 2 måneder til flyet går retning Australia. Team Australia har forresten doblet seg! Jeg har fått med en sykkelkompis på Australia-eventyret mitt.

Første helgen i august var jeg på “treningsleir”. En årlig tur med sykkelkompiser fra “Team B.O.B” hvor vi sykler fra Horten (og omegn) til Gaustadblikk. Ên vei er det ca 170 km.

DET er langt det, men sammenlignet med de vi heier frem blir det som en søndagstur å regne. Vi ser nemlig på Norsemann Extreme Triatlon (http://nxtri.com/), og det er tøffe typer (og damer)! De svømmer vel 3,5 km, sykler (solo) fra Eidsfjord til Austbygdi (ca 18 mil) og så løper de pinadø en maraton med målgang på Gaustadtoppen! Puh, sliten bare av å heie på de!

Turen til Gaustadblikk gikk på landeveissykkel, med følgebil, og jeg satt godt bak i feltet (var knapt nok i føringen i det hele tatt). Jeg skal ikke gjennomføre noe ekstremgreier, men det er nå et godt stykke da.

Omgitt av så mye spreke folk begynte jeg å tenke; “hvordan skal det gå med meg, alene på sykkelsetet dag inn og dag ut i over to måneder?”

Men så kom redningen: sykkelkompis Erik Børresen fra Åsgårdstrand hadde lest om mine planer. Han syntes dette kunne være en god måte å feire inngangen til 60-årene, og lurte på om jeg ville ha selskap. Det takket jeg selvsagt ja til, og vi er nå altså to. Begge har bestilt flybilletter, Departure Oslo – Arrival Cairns!

 

Why Australia?

Why not?

Tidsrommet hvor jeg kunne reise bort for en lengre periode var relativt satt. Jeg liker å hjelpe til på familiegården, så jeg ville vente til skuronna var ferdig. Skuronn er rett og slett perioden på høsten hvor kornet skal høstes/treskes (litt basic landbruksinfo der, altså :-).

Avreise tidlig i oktober var dermed plan A.

Så fortalte min søster at mine to nydelige – og relativt nyfødte – nieser skal ha navnefest/seremoni 15. oktober. Den vil jeg jo ha med meg, så da ble avreisen forskjøvet med ca. 2 uker.

(merk: dette er ikke mine nieser, it’s for illustration purposes only – to like jenter der altså 🙂 )

 

 

 

Jeg er relativt makelig anlagt, så vær/klima spilte en viktig rolle i valg av sted.

Kombinasjonen av klima, språk (jeg føler jeg til en viss grad behersker engelsk) og en subjektiv vurdering av sikkerhet gjorde at valget enkelt falt på Australia. Dessuten innbiller jeg meg at Australia er digg, med masse trivelige folk. Og, ikke minst – håper jeg på å få friska opp dykkesertifikatet jeg tok på Filippinene for 3 år siden, og teste ut Great Barrier Reef 🙂

Australia it is! 

Ruta er – grovt sett – slik: Cairnes – Townswille – Brisbane – Sydney.

Jeg kom over en fantastisk blogg om et par norske karer som også har vært på sykkeltur i Austalia. Sjekk gjerne ut deres erfaringer og opplevelser. De har også gitt gode råd og tips til min planlegging, jeg kommer til å spørre de om ennå mer før avreise.

http://www.awesomestralia.com/